Sannhetsbevis – må jeg bevise at det jeg skrev var sant?

Hvem som faktisk må bevise hva i en ærekrenkelsessak

Denne saken avgjøres uansett i en sivil rettssak, ikke som en politisak, det er lenge siden ærekrenkelse forsvant som eget straffebud, se ærekrenkelse er ikke lenger straffbart for bakgrunnen. I en sivil sak om en ærekrenkende ytring er det normalt den som har fremsatt påstanden, altså Mathias i dette tilfellet, som må sannsynliggjøre at det han skrev var korrekt, dersom han vil unngå ansvar ved å vise til at påstanden var sann. Dette kalles gjerne sannhetsbevis, og innebærer at bevisbyrden i praksis snus sammenlignet med mange andre sivile saker, det er ikke nødvendigvis den fornærmede som må bevise at påstanden var usann, det er den som fremsatte den som må bevise at den var sann. Mathias skrev at en tidligere forretningspartner hadde unndratt ham penger fra et felles prosjekt, en konkret og alvorlig beskyldning som forretningspartneren nå har saksøkt ham for.

Faktapåstand eller meningsytring: hvorfor skillet er avgjørende

Rettsstridsvurderingen skiller mellom faktapåstander, som kan etterprøves og bevises, og rene meningsytringer eller vurderinger, som nyter et sterkere ytringsfrihetsvern nettopp fordi de ikke lar seg bevise sanne eller usanne. Å skrive at noen unndro penger fra et prosjekt, er en konkret faktapåstand om noe som enten skjedde eller ikke skjedde, mens å skrive at noen var en dårlig samarbeidspartner eller vanskelig å jobbe med, i større grad er en subjektiv vurdering. Mathias sin påstand faller klart i den første kategorien, den beskriver en konkret handling, ikke en generell oppfatning av personen, og det er nettopp derfor sannhetsbevis blir så sentralt i akkurat denne saken. Var påstanden i stedet formulert som en mer generell mistillit eller skuffelse over samarbeidet, ville vurderingen sett annerledes ut.

Aktsom god tro: veien ut selv om sannhetsbeviset ikke lykkes

Selv om Mathias ikke skulle klare å bevise fullt ut at pengene faktisk ble unndratt, er han ikke dermed automatisk ansvarlig. Den som har vært aktsom og bygget på et forsvarlig, tilstrekkelig faktagrunnlag, og som ikke har uttalt seg i strid med det han visste var riktig, vil som regel gå fri selv om påstanden senere viser seg uriktig eller ikke lar seg bevise fullt ut. Har Mathias for eksempel basert påstanden på konkrete tall fra regnskapet, på det han selv observerte i praksis, eller på informasjon han fikk fra en tredjeperson han hadde god grunn til å stole på, styrker dette hans posisjon betydelig, selv om selve sannhetsbeviset ikke fullt ut lykkes i retten. Har han derimot bygget påstanden på løs rykter eller egen mistanke uten noe reelt grunnlag, står han svakere begge veier.

Hva Mathias bør samle av dokumentasjon før saken kommer opp

Mathias bør nå gå gjennom alt materiale som lå til grunn for påstanden hans, regnskapsutskrifter, meldinger, kvitteringer og eventuelle vitner som kan bekrefte hva som faktisk skjedde i prosjektet. Jo mer konkret og samtidig dokumentasjon han kan legge frem, desto sterkere står både sannhetsbeviset og et eventuelt argument om aktsom god tro. Er han usikker på hva et eventuelt oppreisningskrav mot ham egentlig kan innebære dersom han ikke skulle nå frem, er det nyttig å sette seg inn i hvordan slike krav normalt vurderes, se har jeg krav på oppreisning etter en ærekrenkelse. Har Mathias i stedet mottatt et advokatbrev uten at saken ennå er tatt til retten, finnes egne råd for hvordan et slikt brev bør besvares, se advokatbrev om ærekrenkelse etter en anmeldelse du skrev.

Hva som skjer dersom Mathias ikke klarer å bevise noe av delene

Klarer Mathias verken å sannsynliggjøre at pengene faktisk ble unndratt, eller å vise til et forsvarlig grunnlag han bygget påstanden på i god tro, taper han normalt saken, og retten kan da tilkjenne motparten oppreisning for den ærekrenkende påstanden. Dette betyr likevel ikke at hele saken nødvendigvis avgjøres i ett samlet utfall. Har Mathias fremsatt flere separate påstander i det han skrev, kan retten i prinsippet vurdere hver enkelt påstand for seg, slik at noen deler av det han skrev kan bli ansett som ærekrenkende mens andre deler, for eksempel rene meningsytringer om samarbeidet for øvrig, fortsatt er vernet av ytringsfriheten. Mathias bør derfor gå gjennom akkurat hvilke setninger i det han skrev som utgjør konkrete faktapåstander, og vurdere disse hver for seg, fremfor å tenke på hele uttalelsen som én udelelig helhet når han forbereder forsvaret sitt videre. Er noen av setningene i realiteten spekulasjoner om motiv snarere enn beskrivelser av hva som faktisk skjedde, kan han med fordel skille dette klart fra selve faktapåstanden om at pengene ble unndratt når han legger frem sin versjon av saken. En slik opprydding svekker ikke Mathias sin sak, den gjør det tvert imot enklere for retten å se nøyaktig hvilken del av det han skrev som faktisk står og faller med sannhetsbeviset, og hvilken del som uansett er vernet som en ren vurdering.

Kort oppsummert

• Den saksøkte må normalt selv sannsynliggjøre at en fremsatt faktapåstand var sann, gjennom det som kalles sannhetsbevis.
• Meningsytringer kan sjelden sannhetsbevises og vurderes annerledes enn konkrete faktapåstander.
• Klarer sannhetsbeviset seg ikke, kan aktsom god tro på et forsvarlig grunnlag likevel frita for ansvar.
• Samle alt du bygget påstanden på, dokumenter, meldinger og vitner, lenge før saken kommer opp for retten.