Kan et adoptivbarn fra utlandet få bo i Norge?

Når adoptivbarnet blir norsk ved adopsjonen

Statsborgerloven § 5 sier at et barn som adopteres av en norsk statsborger, blir norsk statsborger ved adopsjonen hvis barnet er under 18 år når adopsjonen skjer. Det er nok at én av adoptivforeldrene er norsk.

Regelen virker automatisk. Familien sender ingen søknad om statsborgerskap, og barnet trenger ikke oppholdstillatelse fra UDI, fordi norske borgere har rett til å bo i Norge. I praksis søker foreldrene om norsk pass til barnet ved en norsk ambassade eller et generalkonsulat, slik at barnet kan reise hjem.

Det er ett vilkår som ofte overses. Adopsjonen må enten være gitt av norsk myndighet etter adopsjonsloven, eller være en utenlandsk adopsjon som gjelder i Norge etter reglene i den samme loven. En adopsjon som er gyldig i barnets hjemland, men ikke i Norge, gir ikke norsk statsborgerskap.

Statsborgerloven § 6 sier også hva som skjer hvis grunnlaget senere viser seg å svikte. Som hovedregel regnes barnet da som om det aldri har vært norsk, men ikke hvis barnet blir statsløst eller er fylt 18 år. Det gjelder likevel ikke hvis barnet ville blitt statsløst, eller hvis feilen oppdages etter at barnet har fylt 18 år.

Forhåndssamtykke må være på plass før adopsjonen

Bor du i Norge og vil adoptere et barn fra utlandet, må du ha forhåndssamtykke (godkjenning i forkant) fra adopsjonsmyndigheten. Det følger av adopsjonsloven § 18. Myndigheten er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som direktorat.

Hovedregelen er at barnet skal adopteres gjennom en norsk adopsjonsorganisasjon som har tillatelse til å formidle barn fra det aktuelle landet. Adopsjonsloven § 20 åpner for adopsjon utenom organisasjon, men bare når en av søkerne har en spesiell tilknytning til landet, ingen norsk organisasjon formidler derfra, og adopsjonen kan skje på en forsvarlig måte.

Når forhåndssamtykket er gitt og adopsjonen er endelig i barnets hjemland, anerkjennes den i Norge etter adopsjonsloven § 46. Da har den samme virkning som en norsk adopsjon.

Oppholdstillatelse for adoptivbarn når foreldrene ikke er norske

Har adoptivforeldrene utenlandsk statsborgerskap, blir barnet ikke norsk ved adopsjonen. Barnet må da ha oppholdstillatelse, og regelen står i utlendingsloven § 42. Tredje ledd sier at reglene for barn gjelder tilsvarende for barn under 18 år som blir adoptert etter utenlandsk lov, eller som skal adopteres etter den norske adopsjonsloven.

Det betyr at et adoptivbarn har rett til oppholdstillatelse på samme vilkår som et biologisk barn. Adoptivforelderen i Norge må ha et grunnlag som kan gi familieinnvandring, for eksempel permanent oppholdstillatelse eller en tillatelse som kan føre til permanent opphold. De vanlige kravene til søknaden gjelder, også kravet om at barnet dokumenterer identiteten sin.

Paragrafen har ett særlig vilkår for adoptivbarn: samtykket fra Bufetat må være gitt før barnet er kommet til Norge. Familien kan altså ikke hente barnet først og ordne godkjenningen etterpå.

Når adopsjonen skal skje i Norge

Noen ganger blir ikke adopsjonen gjennomført i utlandet. Barnet kommer til Norge først, og adopsjonsbevillingen gis her etter norsk lov. Lovteksten i § 42 omfatter også barn som «vil bli adoptert» etter adopsjonsloven, så barnet kan få oppholdstillatelse mens adopsjonen behandles.

Når en norsk adoptivforelder får adopsjonsbevilling fra norsk myndighet, blir barnet norsk statsborger på det tidspunktet, så lenge barnet fortsatt er under 18 år. Fram til da er det oppholdstillatelsen som gir barnet rett til å bo her.

Når adopsjonen er gjort mens familien bodde i utlandet

Har familien bodd fast i et annet land da adopsjonen ble gjort, er situasjonen en annen. Etter adopsjonsloven § 46 anerkjennes en endelig utenlandsk adopsjon også når den ble gitt eller anerkjent i landet der adoptivforeldrene hadde sitt vanlige bosted. UDI skriver at kravet om godkjenning fra Bufdir bare gjelder når adopsjonen skjedde etter at en eller begge adoptivforeldrene hadde flyttet til Norge.

En utlandsboende norsk familie som adopterte etter reglene i bostedslandet, kan derfor flytte hjem med barnet uten forhåndssamtykke. Adopsjonen må likevel være endelig og gitt av den myndigheten som har kompetanse i landet. Er dere usikre på om adopsjonen gjelder i Norge, kan dere be adopsjonsmyndigheten bekrefte det etter § 47.

Faller adopsjonen utenfor reglene om anerkjennelse, kan Bufdir etter søknad bestemme at den likevel skal gjelde i Norge, når det er til barnets beste og særlige grunner taler for det. Uten anerkjennelse regnes ikke barnet som adoptert i norsk rett. Da gjelder ikke reglene om statsborgerskap ved adopsjon, og barnet må eventuelt søke opphold på et annet grunnlag. Les mer om foreldreansvar ved adopsjon.

Kort oppsummert

• Et adoptivbarn under 18 år som adopteres av en norsk statsborger, blir som hovedregel norsk ved adopsjonen og trenger ikke oppholdstillatelse.
• Adopsjonen må gjelde i Norge. For familier som bor her, krever det forhåndssamtykke fra Bufetat før adopsjonen.
• Adoptivbarn av foreldre som ikke er norske, får oppholdstillatelse etter de samme reglene som biologiske barn, når samtykket var gitt før barnet kom til Norge.
• Adopsjoner gjort mens familien bodde fast i utlandet, kan anerkjennes uten norsk forhåndssamtykke.
• Er du usikker på om adopsjonen gjelder i Norge, kan adopsjonsmyndigheten bekrefte det.