§ 2-3. Ordre, egen regning, forvaltning og rådgivning: definisjoner
Lovteksten ordrett
§ 2-3. Definisjoner knyttet til investeringstjenester og investeringsvirksomhet
(1) Med utførelse av ordre på vegne av kunde menes inngåelse av avtaler om kjøp eller salg av finansielle instrumenter på vegne av kunder, herunder avtaler om salg av finansielle instrumenter på tidspunktet for utstedelsen når utsteder er verdipapirforetaket eller kredittinstitusjonen selv.
(2) Med omsetning av finansielle instrumenter for egen regning menes handel mot foretakets egen beholdning.
(3) Med porteføljeforvaltning menes diskresjonær forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt.
(4) Med investeringsrådgivning menes personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
Hva betyr dette?
Paragrafen definerer fire av investeringstjenestene som er nevnt i § 2-1. Utførelse av ordre betyr at foretaket slutter kjøps- eller salgsavtaler om finansielle instrumenter for kundens regning. Handel for egen regning er handel mot foretakets egen beholdning. Porteføljeforvaltning vil si at foretaket forvalter en investors portefølje etter eget skjønn, innenfor en fullmakt. Investeringsrådgivning er en personlig anbefaling til en kunde om bestemte instrumenter, uansett hvem som tok initiativ. Paragrafen står blant definisjonene i Del 1, sammen med § 2-2 om finansielle instrumenter og § 2-7 om verdipapirforetak.