§ 17-9. Tilbakekall av tillatelse til sentral motpart

Paragrafen gir Finanstilsynet myndighet til å trekke tilbake tillatelsen til en sentral motpart. Tilbakekallet kan gjelde hele tillatelsen eller bare deler av den. Det er tillatelsen etter EMIR (EU-forordningen om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre) som kan tas tilbake. Forordningen gjelder i Norge som lov etter § 17-1.

Foretaket må ha begått alvorlige overtredelser, eller overtredelser som skjer systematisk, av bestemte krav i SFTR. SFTR er EU-forordningen om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter, og den er gjort til norsk lov i § 17a-1. Reglene kan også være brutt i en forskrift som utfyller forordningen. Et lite og tilfeldig avvik er ikke nok.

Det kreves også en risiko for markedet. Det må være grunn til å frykte at foretaket, hvis det fortsetter, kan svekke tilliten til verdipapirmarkedet eller til institusjonene som opererer i det. Begge vilkårene må være oppfylt: først en kvalifisert overtredelse, så en reell fare for tillitstap. Tilsynet må altså vurdere følgene for markedet, ikke bare selve bruddet.

Paragrafen hører hjemme blant reglene om sentrale motparter. Den ligger ved siden av § 17-5, som sier hvem som kan delta hos en sentral motpart på vegne av kunder, og § 17-6, som krever tillatelse fra tingretten for stedlig tilsyn. Videre følger § 17-7 om kontroll med tvangsgrunnlag og § 17-8 om forholdet til dekningsloven § 7-3. Tilbakekallet gjelder selve tillatelsen, mens disse bestemmelsene regulerer tilsyn og gjennomføring. Henvisningen til SFTR peker også mot § 17a-2 og § 17a-3, som gjelder tingrettens tillatelse og tvangsfullbyrdelse i SFTR-saker.

Eksempel: En sentral motpart bryter gjentatte ganger SFTR-kravene paragrafen peker på. Finanstilsynet mener at driften nå kan svekke tilliten til markedet. Tilsynet kan da ta fra foretaket hele tillatelsen eller en del av den.