§ 17-3. Taushetsplikt hos sentral motpart og når opplysninger kan gis

Paragrafen gir alle som utfører tjeneste eller arbeid for en sentral motpart taushetsplikt om andres personlige og forretningsmessige forhold som de får vite om i jobben. Regelen gjelder med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift. Dermed kan for eksempel ansatte og innleide ikke dele kundeforhold eller forretningshemmeligheter de får innsyn i.

Andre ledd åpner for at opplysninger kan gis til et regulert marked når de trengs for at markedet skal oppfylle sine plikter etter § 12-5. Den paragrafen krever at et regulert marked overvåker ordrer, kanselleringer og transaksjoner for å avdekke brudd på reglene, blant annet om markedsmisbruk. Den sier også at markedsoperatøren kan kreve at en sentral motpart gir opplysninger uten hinder av taushetsplikt, og at opplysningene ikke kan brukes til andre formål.

Tredje ledd gjelder saker for EFTA-domstolen som handler om EMIR-reglene i § 17-1 eller forskrifter til dem. Da kan enhver gi domstolen de opplysningene den har rett til å kreve etter EØS-avtalen og avtalen som opprettet overvåkingsorganet og domstolen. Taushetsplikten hindrer ikke dette. Fjerde ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om utleveringsplikten, om begrensninger i den, om hva opplysningene kan brukes til, og om betaling for kostnadene ved utleveringen.

Paragrafen er en del av kapittelet om sentrale motparter, som bygger på § 17-1. § 17-2 gjør Finanstilsynet til vedkommende myndighet, § 17-4 krever at en sentral motpart er allmennaksjeselskap, og § 17-5 regulerer deltakelse på vegne av kunder. § 17-6 og § 17-7 gjelder stedlig tilsyn og tvangsfullbyrdelse. Sammen viser de at en sentral motpart både er under tilsyn og har dokumenterte plikter til å holde opplysninger konfidensielle.