§ 40. Betaling før og på forfallsdagen

§ 40 sier at innehaveren av en veksel kan avvise betaling som kommer før forfallsdagen - han har ingen plikt til å ta imot penger tidligere enn avtalt. Velger trassaten likevel å betale før forfall, bærer han selv risikoen for at noe går galt. Betaler trassaten derimot når forfallstiden faktisk er kommet, blir han fritatt for sin forpliktelse, med ett unntak: har han opptrådt svikaktig eller grovt uaktsomt, går ikke betalingsplikten bort. Trassaten må selv kontrollere at kjeden av endossementer (overdragelser ved underskrift) på vekselen er sammenhengende og fullstendig, men han behøver ikke undersøke om hver enkelt endossents underskrift er ekte.

Regelen fordeler risikoen mellom trassaten og innehaveren. Trassaten som vil være helt sikker på å bli fri fra ansvaret, må derfor vente til forfallsdagen og sjekke at rekken av navn på vekselens bakside stemmer overens fra utsteder til siste innehaver, uten hull. Er rekken sammenhengende og trassaten ikke har grunn til å tvile på hvem han betaler til, er han trygg selv om det senere skulle vise seg at en underskrift lengre bak i kjeden var forfalsket.

Bestemmelsen bygger på fremvisnings- og betalingsreglene i §§ 36 til 39 og henger sammen med § 41 om betaling i fremmed mynt, § 42 om deponering av beløpet hvis vekselen ikke blir vist fram, § 43 om når innehaveren i stedet kan søke regress, og § 44 om protest ved manglende betaling.