§ 44. Protest for manglende aksept eller betaling

§ 44 innfører protest som den formelle måten å dokumentere at aksept eller betaling er nektet. En protest er en offentlig bevitnelse - typisk foretatt av en notarius eller annen bemyndiget person - som slår fast at trassaten ikke har akseptert eller ikke har betalt vekselen. Protest for manglende aksept må tas opp innen samme frist som gjelder for å vise vekselen fram til aksept; er vekselen vist fram på selve siste dagen i fristen, kan protesten likevel tas opp dagen etter. Protest for manglende betaling skal derimot tas opp en av de to første virkedagene etter forfallsdagen, eller etter de samme reglene som for aksept hvis vekselen forfaller ved sikt. Er det først protestert for manglende aksept, er innehaveren fritatt fra både å vise vekselen fram til betaling og å protestere en gang til for manglende betaling.

Paragrafen gjør unntak fra kravet om protest i to praktiske situasjoner. Har en tvangsforretning hos trassaten vist at han mangler midler eller har stanset sine betalinger, må innehaveren likevel først vise vekselen fram til betaling og ta opp protest før regress kan søkes. Har trassaten derimot gått konkurs eller åpnet gjeldsforhandling, er det nok at innehaveren legger fram rettens bevitnelse for at konkurs eller gjeldsforhandling er åpnet - samme forenkling gjelder når det er trassenten, og han har forbudt fremvisning til aksept, som går konkurs eller åpner gjeldsforhandling.

Bestemmelsen henger tett sammen med § 24, som gir trassaten rett til å be om at vekselen vises fram på nytt dagen etter første fremvisning - et krav som bare kan gjøres gjeldende hvis det er tatt med i protesten. Videre bygger § 44 på §§ 40 til 43 om betaling og regress, og leder over i § 45 om meldeplikten innehaveren har etter at protest er tatt opp, og § 46 om hvordan partene kan skrive «uten protest» på vekselen for å frita innehaveren fra protestplikten.