§ 16. Vekselloven § 16 - hvem som er rettmessig vekselinnehaver

§ 16 avgjør hvem som skal regnes som rettmessig innehaver av en veksel. Den som har vekselen i hånd, og som kan vise en sammenhengende kjede av endossementer tilbake til utstederen, blir regnet som rettmessig innehaver - selv om det siste endossementet i kjeden er et blankoendossement uten navngitt mottaker. Er det strøket ut endossementer i kjeden, skal disse ses bort fra ved vurderingen, som om de aldri var skrevet. Kommer det et navngitt endossement etter et blankoendossement, legger loven til grunn at den som har skrevet under det siste endossementet, fikk vekselen nettopp gjennom det tidligere blankoendossementet. Andre ledd gir en beskyttelse for den som har fått vekselen bortkommet: har innehaveren en gyldig kjede av endossementer, er han ikke pliktig til å levere fra seg vekselen til den opprinnelige eieren - med mindre han visste at vekselen var kommet bort på ulovlig vis, eller opptrådte grovt uaktsomt da han fikk den.

I praksis fungerer denne regelen som selve grunnlaget for at veksler kan brukes som omsetningspapirer. En bank eller en annen som mottar en veksel med en sammenhengende rekke av endossementer, kan stole på at innehaveren har rett til å kreve betaling, uten selv å måtte undersøke hele historikken til dokumentet. Beskyttelsen mot krav om tilbakelevering gjelder selv om vekselen tidligere er tapt, stjålet eller mistet - så lenge den som nå har den, ikke visste om dette eller ikke opptrådte grovt uaktsomt da han fikk vekselen. Dette gjør vekselen tryggere å motta enn mange andre dokumenter, fordi mottakeren som hovedregel kan bygge rett på selve papiret og påskriftene på det.

§ 16 bygger direkte på reglene om endossement i § 12 til § 15, som regulerer hvordan en overføring skal utformes og hvilket ansvar endossenten har. Den henger også sammen med § 17, som begrenser hvilke innsigelser en skyldner kan gjøre gjeldende mot en innehaver som har fått vekselen på lovlig vis. § 18, § 19 og § 20 utdyper særlige typer endossement - fullmakt, pantsettelse og endossement etter forfall - og forutsetter alle at spørsmålet om hvem som er rettmessig innehaver, allerede er avklart etter § 16.