§ 12. Vekselloven § 12 - krav til endossementets innhold

§ 12 stiller tre krav til hvordan et endossement - påskriften som overfører vekselen til en ny innehaver - kan utformes. For det første må overføringen være ubetinget; skrives det inn et vilkår, for eksempel at overføringen bare gjelder «dersom varen leveres», blir vilkåret uten virkning, mens selve endossementet fortsatt står. For det andre kan ikke endossenten dele opp vekselsummen og bare overføre en del av den til en ny innehaver - et slikt delvis endossement er ugyldig i sin helhet. For det tredje: skrives endossementet til «ihendehaveren», altså uten å navngi noen bestemt mottaker, behandles det som et blankoendossement - en påskrift der bare endossenten har signert, uten å si hvem vekselen går videre til.

I praksis brukes blankoendossementet mye, fordi det gjør vekselen lettere å sette videre i omløp - den som mottar en blankoendossert veksel, kan selv skrive inn sitt eget navn eller bare gi den videre til nye innehavere. Forbudet mot betingede og delvise endossement beskytter denne enkle omsetningen: uten dette forbudet kunne partene skape uklarhet om hvem som faktisk har rett til vekselbeløpet, og hvor mye av det. Reglene gjør derfor vekselen til et sikrere omsetningspapir enn en vanlig fordring, der vilkår og delvis overdragelse normalt er tillatt.

§ 12 utfyller § 11, som gir hovedregelen om at en veksel kan endosseres. § 13 fastsetter formkravene til selve påskriften, mens § 14 sier at endossementet overfører alle rettigheter etter vekselen. § 15 og § 16 bygger videre på blankoendossementet: § 15 regulerer endossentens ansvar, og § 16 forklarer hvordan en ubrutt rekke av endossementer, også med et blankoendossement i kjeden, viser hvem som er rettmessig innehaver av vekselen.