Kan jeg flytte veien naboen har veirett over?

Hovedregelen i servituttlova § 5

Reglene står i servituttlova § 5. Hver av partene, både grunneieren og den som har veiretten, kan kreve at bruken flyttes eller fastlegges nærmere. Tre vilkår må være oppfylt. Det må ikke være noen avgjørende grunn imot. Den som krever flyttingen, må bære kostnaden selv. Og den nye ordningen må være minst like god for motparten som den gamle.

Hva som er «minst like god», vurderes konkret. Er den nye veien lengre, brattere, smalere eller dårligere brøytet, er den som regel ikke like god. Går den på den andre siden en kortere vei til samme sted med bedre bunn, kan den være bedre. Naboens vanlige bruk må kunne fortsette uten tap.

Er det klart at flyttingen er til nytte for begge, kan kostnaden etter samme paragraf deles med et passende beløp på hver. Det kan for eksempel være tilfelle når den gamle veien er dårlig og må uansett fornyes.

Noen grenser finnes. Uten at partene er enige, kan flyttingen ikke gå så langt at retten blir av en annen type enn før. En kjørerett kan altså ikke gjøres om til en gangrett.

Når den nye veien er dårligere for naboen

Servituttlova § 6 gir en snever utvei. Er det mye å vinne for den ene parten, og gevinsten blir vesentlig større enn tapet for den andre, kan flytting kreves selv om den nye ordningen ikke blir like god. Den som krever det, må da betale et mellomlegg i jord, rettigheter eller penger. Mellomlegget kan ikke settes så lavt at motparten taper på endringen.

Bestemmelsen er ment for tilfeller der veien gjør en tomt vanskelig å utnytte, og en omlegging gir langt større fordel for den ene enn ulempe for den andre.

Kan en veirett avtales å ikke kunne flyttes?

Etter servituttlova § 8 kan ingen av partene gi avkall på retten til å kreve flytting i mer enn ti år. Står det i en gammel avtale at veien «aldri skal flyttes», er den bindingen ikke gyldig utover ti år. Fristen gjelder ikke for rettigheter som er opprettet for høyst tjue år.

Er veiretten skapt eller endret ved ekspropriasjon, jordskifte eller annen offentlig avgjørelse, kan flytting etter loven ikke kreves før det har gått tjue år, med mindre nye forhold gir rimelig grunn til det.

Hvem avgjør hvis dere ikke er enige

Jordskifteretten avgjør saker etter servituttlova §§ 5 til 7, både som egen sak og som del av en jordskiftesak (§ 18). Etter veglova § 53 kan også hver part i en sak om privat vei kreve at bruken flyttes. Kostnaden ved avgjørelsen legges som hovedregel på den som krever den, men retten kan fordele annerledes. Er flyttingen til nytte for begge, kan kostnaden deles.

Er flytting avslått eller gjennomført ved avgjørelse etter §§ 5 eller 6, kan ny endring ikke kreves før det har gått tjue år, med mindre nye forhold gir rimelig grunn. Det betyr at du bør ha forberedt saken godt første gang. Spørsmålet er også berørt i artikkelen om å flytte en servituttvei.

Før du flytter noe i marken, bør den nye traséen beskrives i en skriftlig avtale og tinglyses, slik at den nye ordningen gjelder også overfor senere eiere.

Kort oppsummert

• Grunneieren kan kreve å flytte vei med veirett når det ikke finnes noen avgjørende grunn imot, han betaler selv, og den nye veien er minst like god for naboen.
• Gagner flyttingen begge, kan kostnaden deles med et passende beløp.
• Er den nye veien dårligere, krever det en vesentlig større gevinst enn tapet og et mellomlegg til naboen.
• Retten til å kreve flytting kan ikke fraskrives for mer enn ti år.
• Jordskifteretten avgjør uenighet, og ny flytting kan ikke kreves før det har gått tjue år etter en avgjørelse.