§ 9. Hvordan to varemerker kan leve side om side

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8

Kort oppsummert

§ 9 gjelder når et yngre merke får bestå ved siden av et eldre kjennetegn etter passivitetsregelen eller ugyldighetsregelen.
Innehaveren av det yngre merket kan da heller ikke motsette seg fortsatt bruk av det eldre kjennetegnet.
Domstolen kan bestemme at merkene bare skal brukes i en bestemt form, med et tillegg, eller for bestemte varer eller områder.
Samme løsning gjelder for merker som er innarbeidet for ulike innehavere i ulike deler av landet.

Lovteksten ordrett

§ 9. Sameksistens

I tilfeller som nevnt i § 8 og § 35 annet ledd annet punktum kan innehaveren av den yngre retten ikke motsette seg bruk av det eldre kjennetegnet, selv om innehaveren av den eldre retten ikke lenger kan gjøre sin rett gjeldende mot bruk av det yngre varemerket.

I tilfeller som nevnt i § 8 annet ledd kan retten, om den finner det rimelig, ved dom bestemme at det ene eller begge kjennetegn i fremtiden bare må brukes på en bestemt måte, slik som i en bestemt utforming eller med et klargjørende tillegg som for eksempel innehaverens navn eller en stedsangivelse, eller bare må brukes for bestemte varer eller tjenester eller innen et bestemt område.

Annet ledd gjelder tilsvarende for tilfeller der samme eller lignende varemerker er innarbeidet for forskjellige innehavere i forskjellige deler av riket.

Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 9

Hva betyr dette?

Paragrafen utfyller passivitetsregelen i § 8 og en del av ugyldighetsregelen i § 35. Der disse bestemmelsene gjør at et yngre merke får bestå ved siden av et eldre kjennetegn, sier § 9 at forholdet også virker den andre veien: innehaveren av det yngre merket kan ikke motsette seg at det eldre kjennetegnet fortsatt brukes, selv om den eldre rettighetshaveren i mellomtiden har tapt retten til å gå til sak mot det yngre merket. Ingen av partene kan altså bruke sameksistensen til å fortrenge den andre.

For de tilfellene som er omtalt i § 8 annet ledd - der et innarbeidet, altså ikke registrert, varemerke består ved siden av en eldre rett fordi den eldre rettighetshaveren ikke har reagert i tide - kan domstolen gå lenger enn bare å konstatere sameksistens. Retten kan, hvis den finner det rimelig, bestemme at ett av merkene eller begge bare skal brukes i en bestemt utforming, eller med et tillegg som klargjør forskjellen, for eksempel innehaverens navn eller en stedsangivelse. Retten kan også begrense bruken til bestemte varer, tjenester eller et bestemt geografisk område.

Bestemmelsen forutsetter at hovedregelen om forrang i § 7 - at eldst rettsgrunnlag vinner - er satt til side i det konkrete tilfellet, typisk gjennom passivitet etter § 8. Den henger også sammen med den nære rekkevidden av selve varemerkeretten: § 4 beskriver hva eneretten til et varemerke egentlig omfatter, og det er denne eneretten § 9 begrenser når to kjennetegn må leve side om side. § 10 om villedende varemerker kan likevel komme inn hvis en av partene bruker merket sitt på en måte som er egnet til å villede, selv om sameksistensen i utgangspunktet er lovlig.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i varemerkeloven →