§ 41. Når kan Patentstyret og domstolene behandle samme varemerkesak?

Bestemmelsen ordner trafikken mellom to spor som begge kan brukes til å angripe en varemerkeregistrering: søksmål i retten, og krav om administrativ overprøving hos Patentstyret. Hovedregelen er at bare ett spor kan være i gang om samme spørsmål samtidig. Er det allerede reist søksmål om ugyldighet eller sletting, kan det ikke også sendes et krav om administrativ overprøving før dommen er rettskraftig, altså ikke lenger kan ankes. Skjer det motsatte - at noen reiser søksmål mens en administrativ sak pågår - skal Patentstyret sette saken sin på vent til søksmålet er avgjort, men bare hvis det ikke er merkehaveren selv som står bak den administrative saken. Har man selv bedt om administrativ overprøving, kan man ikke samtidig gå til retten med samme spørsmål mens saken ligger hos Patentstyret. Og har man tidligere avsluttet et søksmål slik at rettskraftreglene stenger for et nytt søksmål om samme sak, kan man heller ikke bruke omveien via administrativ overprøving i stedet.

Regelen skal hindre at de to sporene kolliderer eller gir motstridende resultater i samme sak. I praksis betyr det at den som vil angripe en registrering, må velge vei, og at valget kan låse veien videre til domstolene mens den administrative saken pågår. Er kravet fremsatt av andre enn merkehaveren, gir bestemmelsen likevel en sikkerhetsventil: kommer det opp et søksmål om samme spørsmål underveis, stanser Patentstyret sin behandling til dommen er rettskraftig, i stedet for at de to sakene kjører videre parallelt.

Sammenhengen med de øvrige bestemmelsene i kapittelet er tett. § 40 beskriver selve fremgangsmåten for å levere et krav om administrativ overprøving, mens § 39 sier hvem som kan bruke ordningen. § 37 er et eksempel på et grunnlag som kan brukes i en slik sak, nemlig at merket ikke har vært brukt på fem år. § 42 gir en snarvei til Klagenemnden når partene er enige om at spørsmålet skal avgjøres endelig der, og § 43 og § 45 gir Patentstyret andre, mer administrative veier til å slette eller rette en registrering. § 44 forklarer til slutt hvilken virkning selve avgjørelsen får i tid, uansett hvilket spor saken har gått gjennom.