§ 51. Ekspropriasjon av vassdrag og grunnvann: regler og erstatning
- Oreigningsloven og loven om vederlag ved oreigning gjelder ved ekspropriasjon av vassdrag og grunnvann, med særregler i kapitlet.
- Erstatning ved vannkraftproduksjon økes med 25 prosent.
§ 51. Forholdet til alminnelig ekspropriasjonsrett
Paragrafen forteller hvilke regler som gjelder når rådigheten over vassdrag eller grunnvann tas med tvang (ekspropriasjon). Utgangspunktet er at to alminnelige lover gjelder: oreigningsloven og loven om vederlag ved oreigning, så langt kapitlet ikke sier noe annet. Ekspropriasjon kan i tillegg skje etter andre lover. Kapitlet gir altså særregler oppå den vanlige ekspropriasjonsretten.
Er ekspropriasjonen til vannkraftproduksjon, økes alle erstatningene med 25 prosent. Tillatelsen til ekspropriasjon bør helst gis på samme tid som konsesjonen etter § 8. Da henger avgjørelsen om selve tiltaket og avgjørelsen om tvangsovertakelsen sammen i tid. § 8 er konsesjonsregelen for vassdragstiltak som kan skade fellesinteresser i nevneverdig grad.
Erstatningen fastsettes som utgangspunkt som årlige beløp. Er erstatningen under et minstebeløp som Kongen bestemmer, faller årsordningen bort. Engangserstatning skal også fastsettes hvis eiendommen blir avstått helt eller for en vesentlig del, eller hvis den som eksproprieres, krever det. Eldre årlige erstatninger under minstebeløpet kan omgjøres til en engangssum som innløser dem én gang for alle, hvis én av partene krever det.
§ 52 gjelder senskader, altså skade som ingen forutså da tidligere oppgjør ble gjort. Skadelidte kan da gå til søksmål, og forhøyelsen på 25 prosent i annet ledd av denne paragrafen gjelder tilsvarende. Paragrafen her er dermed også utgangspunkt for en regel i den neste paragrafen.
Eksempel: Et vannkraftanlegg krever at en grunneier må avstå en vesentlig del av eiendommen. Da skal erstatningen fastsettes som en engangssum, og den økes med 25 prosent fordi tiltaket er til vannkraftproduksjon.