§ 4. Hvor loven gjelder: Svalbard og grensevassdrag
- Kongen avgjør hvor langt loven gjelder på Svalbard, Jan Mayen og i bilandene.
- Grensevassdrag omfattes, men folkerett og konvensjoner kan begrense loven.
- For grensevassdrag mot Sverige gjelder loven bare så langt den passer med en lov fra 1931.
§ 4. Stedlig virkeområde
Denne paragrafen avgjør hvor loven gjelder utover selve fastlands-Norge, og hva som skjer når et vassdrag ikke ligger helt innenfor norsk område. Hva som regnes som vassdrag, står i § 2. Paragrafen dekker tre situasjoner: områdene utenfor fastlandet, grensevassdrag generelt og grensevassdrag mot Sverige.
For Svalbard, Jan Mayen og bilandene er det ikke loven selv som avgjør omfanget. Kongen bestemmer hvor mye av loven som skal gjelde der. Kongen kan dessuten lage særregler som passer de lokale forholdene. Loven kan altså gjelde med tilpasninger der.
Et grensevassdrag er et vassdrag som følger riksgrensen eller går over den. Loven gjelder for slike vassdrag, men alminnelig folkerett (regler som gjelder mellom stater) og konvensjoner Kongen har inngått kan sette grenser for hvor langt den rekker. Kongen kan gi forskrifter som setter folkerettslige regler ut i livet.
For grensevassdrag mot Sverige gjelder en særregel. Loven gjelder der bare så langt den lar seg forene med en lov fra 1931 (lov 12. juni 1931 nr. 1), som bygger på en konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929 om visse spørsmål knyttet til vassdragsretten. Er det motstrid, er det den eldre særloven som setter rammene.
Paragrafen må leses sammen med lovens første regler. Formålet i § 1 er at både vassdrag og grunnvann skal brukes og forvaltes på en måte samfunnet kan stå inne for. § 4 avgjør hvor langt formålet og resten av loven rekker geografisk. Etter § 2 omfatter et vassdrag i hovedsak overflatevann med årssikker vannføring, både stillestående og rennende. En innsjø eller elv i et grenseområde kan dermed være et vassdrag etter § 2 og samtidig et grensevassdrag etter § 4. Begrepet vassdragstiltak i § 3 omfatter tiltak som kan påvirke blant annet vannføring eller vannstand. Slike tiltak kan komme inn under loven også i grensevassdrag, med de begrensningene § 4 setter.
Eksempel: en elv renner fra Norge inn i Sverige. Da må man se om lovens vanlige regler passer med 1931-loven og konvensjonen. Der de ikke gjør det, setter de særlige reglene grensen.