§ 17-1. Omvalg: når det holdes og hva som gjelder
- Omvalg skal holdes når Stortinget, Høyesterett eller riksvalgstyret kjenner et valg ugyldig.
- Ved fylkesting og kommunestyre bestemmer riksvalgstyret etter full prøving.
- Det opprinnelige manntallet brukes, med rettinger for døde og feil.
- De opprinnelige valglistene brukes, og kandidater som har falt fra, strykes.
§ 17-1. Når og hvordan omvalg skal gjennomføres
Paragrafen sier når det skal holdes omvalg, og hvilke lister som skal brukes.
Ved stortingsvalg er ordningen enkel. Kjenner Stortinget, Høyesterett eller riksvalgstyret et valg ugyldig, skal det holdes omvalg. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg er det annerledes. Selv om fylkestinget eller kommunestyret har kjent valget ugyldig, er det riksvalgstyret som bestemmer om det blir omvalg. Riksvalgstyret gjennomfører en full prøving først, og omvalg holdes bare hvis styret selv kommer til at valget er ugyldig.
Manntallet fra det opprinnelige valget brukes. Det oppdateres bare for å ta bort de som har dødd eller mistet stemmeretten, og for å rette opp feil i første manntall. En som ved en feil manglet i manntallet første gang, føres inn, og en som ved en feil sto der, strykes.
Valglistene fra det opprinnelige valget gjelder også. Kandidater som har dødd eller ikke lenger kan velges, stryker man. Listen kan fylles med et nytt navn etter reglene i § 5-11 andre ledd. Den bestemmelsen lar listens tillitsvalgte velge om det nye navnet settes på den tomme plassen, eller om de neste kandidatene rykker opp og navnet føres nederst. Det nye navnet skal ha en erklæring fra kandidaten om at hun eller han er villig.
Hvem som sitter i vervene i mellomtiden, er regulert i § 17-2 for Stortinget og § 17-3 for fylkesting og kommunestyrer. Departementet kan etter § 17-4 gi forskrift om unntak fra frister og forhåndsstemming når det er nødvendig for å få gjennomført omvalget. Kapittel 18 har egne regler for omvalg etter ekstraordinære hendelser, og § 18-3 viser tilbake til denne paragrafen.