§ 15-3. Godkjenning av kommunestyrevalget
- Kommunestyret godkjenner selv valget, men først etter at klager er ferdigbehandlet.
- Feil rettes hvis det er mulig; ellers gjelder samme ugyldighetsvilkår som for fylkestingsvalg.
- Riksvalgstyrets avvisning av en ugyldighetsgrunn binder kommunestyret.
- Kommunen varsler riksvalgstyret hvis valget kjennes ugyldig.
§ 15-3. Godkjenning av kommunestyrevalget
Kommunestyret som er valgt, avgjør selv om valget som brakte det til makten, var gyldig. Kommunen kunngjør vedtaket så snart det er truffet. Ordningen er den samme som for Stortinget og fylkestinget, bare med kommunen som ramme.
Det finnes en ventetid. Kommunestyret kan ikke ta stilling før klagesituasjonen er avklart. Enten må det være klart at ingen har klaget, eller riksvalgstyret må ha behandlet alle klager uten å kjenne valget ugyldig. Se for deg et kommunestyre som mottar en klage fra en liste: så lenge klagen henger i riksvalgstyret, må kommunestyret vente med godkjenningen (konstruert eksempel).
Kommunestyret har også en rettingsplikt. Feil skal utbedres så langt det går. Først når det ikke er mulig, kan valget kjennes ugyldig, og da er vilkårene ikke skrevet på nytt i denne paragrafen. Tredje ledd peker i stedet til fylkestingets regel, som nevner brudd på valgreglene, straffbare handlinger og en samlet vurdering av om mandatfordelingen er berørt. Dermed brukes samme terskel i kommunene og fylkene.
Kommunestyret er bundet av riksvalgstyret. Har riksvalgstyret sagt at en påstått feil ikke kan gjøre valget ugyldig, kan ikke kommunestyret likevel bruke den feilen som grunn. Kjenner kommunestyret valget ugyldig, må kommunen melde fra til riksvalgstyret.
Én forskjell fra fylkesparagrafen er verdt å merke seg. Fylkestingets regel har et eget ledd som sier at ugyldighet bare kan gjelde de kommunene der stemmefordelingen sannsynligvis er påvirket. Kommunestyret dekker bare én kommune, og paragrafen her har ikke et slikt ledd.