§ 15-1. Når stortingsvalget kan kjennes ugyldig

Paragrafen legger til det nyvalgte Stortinget å avgjøre om stortingsvalget er gyldig. Det er altså Stortinget selv som prøver valget. Avgjørelsen skal gjøres kjent raskt etter at den er tatt.

Stortinget skal først prøve å rette feil, så langt det lar seg gjøre. Kan feilen ikke rettes, er ikke alle feil nok til å kjenne valget ugyldig. Det er tre situasjoner der valget skal kjennes ugyldig, og i alle tre må det være sannsynlighetsovervekt (altså mer sannsynlig enn ikke) for at forholdet har påvirket hvordan mandatene til sammen fordeles mellom listene. Den første er brudd på regler i Grunnloven, lov eller forskrift om forberedelse og gjennomføring av valg. Den andre er at det har skjedd visse straffbare handlinger. Den tredje er at de to første forholdene, sett under ett, har påvirket fordelingen.

De straffbare handlingene er beskrevet i straffeloven. Der finner vi regler om å påvirke velgere med trusler eller ulovlige midler og om å kjøpe stemmer, om å love bort stemmen sin mot vederlag, om å stemme uten rett eller mer enn én gang, og om å endre eller legge til stemmer ved opptellingen. Strafferammen er strengest, med inntil tre år, for å rote med selve opptellingen.

Ugyldighet gjelder bare de kommunene der forholdene sannsynligvis har påvirket stemmefordelingen mellom listene. Kjennes valget ugyldig i én eller flere kommuner, skal det holdes omvalg i disse kommunene. Omvalget gjelder bare dem.

Klagesaker som riksvalgstyret har avgjort, skal være kjent for Stortinget før det tar stilling til gyldigheten. Er klagebehandlingen ikke ferdig da, kan fullmaktene til de nyvalgte representantene bare godkjennes midlertidig.

Tilsvarende regler for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg står i § 15-2 og § 15-3. Der er det fylkestinget og kommunestyret som avgjør om valget er gyldig, og fylkeskommunen og kommunen kunngjør vedtaket.