§ 91. Hvem betaler for utsendelse: utlendingen, garantisten og transportøren

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 91. Ansvar for utgifter mv

En utlending som i medhold av loven uttransporteres, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendingen skal også betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi det er grunn til å frykte at utlendingen vil motsette seg retur eller oppføre seg truende eller farlig i forbindelse med utreisen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Er det stilt garanti for utgifter etter første ledd, kan utgiftene kreves dekket av garantisten. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når en utlending som er kommet med sjøfartøy eller luftfartøy, eller som er brakt til riket av en transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, blir bortvist, plikter transportmiddelets eier eller leier enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen uttransporteres. På samme måte foreligger det en plikt til å ta om bord mannskap og dekke utgifter til eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner dette nødvendig. Tilsvarende ansvar som transportmiddelets eier eller leier har etter dette leddet, gjelder for transportmiddelets fører eller agent i riket.
Tredje ledd gjelder tilsvarende ved utvisning som reaksjon på overtredelse av lovens regler om innreise og ved uttransportering av en utlending som nektes innreise til riket på grunn av et fortsatt gjeldende utvisningsvedtak.
Tredje ledd gjelder tilsvarende for sjøfolk om bord på sjøfartøy som har forlatt fartøyet i strid med § 16 første ledd. Ansvaret omfatter da også utgifter som måtte bli påført det offentlige i inntil tre måneder ved utlendingens opphold i riket.
For utenlandsk blindpassasjer gjelder tredje og femte ledd tilsvarende, uten hensyn til om utlendingen har forlatt fartøyet i strid med § 16 første ledd.
Dersom utgiftene ved at utlendingen uttransporteres ikke dekkes etter første til femte ledd, dekkes de av staten.
Ansvaret etter tredje, fjerde, femte og sjette ledd gjelder ikke ved innreise over indre Schengengrense.
Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som overføres fra Norge til et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd.
Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 91
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som skal betale når en utlending sendes ut av landet. Utgangspunktet er at den som uttransporteres, betaler for sin egen utreise. Hvis det er grunn til å frykte at personen vil motsette seg utreisen eller opptre truende eller farlig, kommer også utgiftene til vakthold. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg (kan inndrives uten at det først må avsies dom). Er det stilt garanti for utgiftene, kan garantisten kreves for beløpet, og også det kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Transportselskapene har et eget ansvar. Blir en utlending bortvist etter å ha kommet med skip, fly eller en yrkesmessig persontransport på land, må selskapets eier eller leier ta personen om bord igjen, bringe personen ut av landet på annen måte, eller dekke det offentliges utgifter til uttransporteringen. Når politiet mener det er nødvendig, gjelder det samme for mannskap og for utgifter til eskorte. Ansvaret ligger også på fører eller agent i Norge. Det samme gjelder ved utvisning som reaksjon på brudd på innreisereglene, og når noen nektes innreise på grunn av et utvisningsvedtak som fortsatt gjelder.

Sjøfolk og blindpassasjerer (personer som reiser skjult om bord) har egne regler. Har sjøfolk forlatt fartøyet i strid med § 16 første ledd, gjelder ansvaret også for utgifter det offentlige får i inntil tre måneder av oppholdet her. § 16 første ledd sier at sjøfolk og blindpassasjerer ikke kan forlate fartøyet før det er bestemt hvor og når innreisekontrollen skal skje. For utenlandsk blindpassasjer gjelder ansvaret uansett om personen har forlatt fartøyet i strid med § 16.

Blir ikke utgiftene dekket av noen av de nevnte, betaler staten. Transportørenes ansvar gjelder ikke ved innreise over indre Schengengrense. Paragrafen gjelder heller ikke for utlendinger som overføres til et annet land etter EU-forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd. Den henger sammen med § 90 e om uttransportering, som sier når politiet kan sende ut en utlending.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i utlendingsloven →
Gratis vurdering av din sak