EØS-borgere i Norge: oppholdsrett og registreringsordningen

Hvem som regnes som EØS-borger

EØS-reglene står i kapittel 13 i utlendingsloven, fra utlendingsloven § 110. De gjelder for borgere av land som er med i EØS-avtalen. Det er EU-landene og Island og Liechtenstein. Loven åpner for at borgere av EFTA-land som ikke er med i EØS, helt eller delvis skal omfattes gjennom forskrift. Det er Sveits det gjelder.

Reglene gjelder også familiemedlemmer, også de som selv er borgere av et land utenfor EØS, så lenge de følger eller slutter seg til EØS-borgeren. Familiemedlem betyr ektefelle, samboer med varig tilknytning, barn og barnebarn under 21 år eller som blir forsørget, og foreldre og besteforeldre som blir forsørget.

Det viktigste skillet mot andre utlendinger er at EØS-borgere ikke søker om oppholdstillatelse. Retten til å være her følger direkte av EØS-avtalen og loven når vilkårene er oppfylt. Derfor heter det oppholdsrett, ikke oppholdstillatelse. Retten varer så lenge du oppfyller vilkårene, og du har selv ansvaret for å kunne dokumentere det.

De første tre månedene

En EØS-borger med gyldig identitetskort eller pass har oppholdsrett i inntil tre måneder, etter utlendingsloven § 111. Det er ikke krav om jobb, studieplass eller penger, og du trenger ikke registrere deg. Det eneste forbeholdet er at du ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger.

Kommer du for å søke jobb, har du rett til å være her i inntil seks måneder, og i særlige tilfeller lenger. Da må du melde deg som arbeidssøker hos politiet senest tre måneder etter at du kom.

En turist som har vært her i tre måneder, kan ikke forlenge oppholdet. Hun må reise ut, men kan reise inn igjen med en gang. Vil hun bli boende, må hun ha et grunnlag for oppholdsrett og registrere seg.

EØS-borger opphold i Norge utover tre måneder

Utlendingsloven § 112 lister opp grunnlagene. Du har oppholdsrett så lenge du

• er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende,
• skal yte tjenester, for eksempel som utsendt fra et firma i et annet EØS-land,
• har nok egne midler til å forsørge deg selv og familien og har en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, eller
• er tatt opp ved en godkjent utdanningsinstitusjon, har sykeforsikring og erklærer at du har nok midler til å forsørge deg.

Det er ikke satt noen nedre grense for hvor mye du må jobbe for å være arbeidstaker. Arbeidet må være reelt og ikke helt marginalt. Svart arbeid regnes ikke som et arbeidsforhold, og det gjør heller ikke tigging.

Du kan bytte grunnlag underveis. En student som får fast jobb, blir arbeidstaker uten å registrere seg på nytt. Det som teller, er at du til enhver tid har et grunnlag.

Registreringsordningen

Skal du være her i mer enn tre måneder etter § 112 eller § 113, må du registrere deg. Fristen er tre måneder fra innreisedatoen, etter utlendingsloven § 117. Du bestiller time på UDIs nettsider og møter hos politiet eller på et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Registreringen er gratis.

Du tar med gyldig ID-kort eller pass og dokumentasjon på grunnlaget. For en arbeidstaker er det typisk arbeidskontrakten. For en student er det opptaksbrev, sykeforsikring og erklæring om midler. Når dokumentasjonen er i orden, får du registreringsbeviset med en gang.

Registreringsbeviset viser at du er registrert som bosatt EØS-borger. Det bekrefter ikke at du har oppholdsrett i dag. Det er bare et øyeblikksbilde av situasjonen da du registrerte deg. Hvis du senere skal vise at du har lovlig opphold, for eksempel overfor Nav, er det arbeidskontrakt, lønnsslipper eller studiebevis som brukes.

Unnlater du å registrere deg, kan du få bot. Men oppholdsretten din avhenger av om vilkårene er oppfylt, ikke av registreringen.

Nordiske borgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige registrerer seg ikke hos politiet. De melder flytting til Folkeregisteret og møter hos Skatteetaten for ID-kontroll.

Registreringen hos politiet gir deg heller ikke norsk fødselsnummer. Det får du ved å melde flytting til Folkeregisteret hos Skatteetaten etter at du er registrert. Vil du begynne å jobbe før du er registrert, kan du søke skattekort og få et D-nummer, som er et midlertidig identitetsnummer. Les mer om skattekort.

Hvis jobben forsvinner eller du blir syk

Etter § 112 andre ledd beholder du statusen som arbeidstaker hvis du blir midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke. Det samme gjelder hvis du blir ufrivillig arbeidsløs og melder deg som arbeidssøker hos Nav. Har du jobbet i mer enn ett år, varer statusen så lenge du er registrert som arbeidssøker. Har du jobbet kortere, eller hadde du en midlertidig kontrakt på under ett år, varer den i seks måneder. Sier du opp selv uten god grunn, mister du statusen som arbeidstaker.

Familiemedlemmer fra land utenfor EØS

Et familiemedlem som ikke selv er EØS-borger, registrerer seg ikke, men søker oppholdskort etter utlendingsloven § 118. Søknadsfristen er tre måneder fra innreise. Det er gratis å søke for nære familiemedlemmer. Kortet gjelder i fem år, eller kortere hvis EØS-borgerens opphold antas å bli kortere. Søknaden skal avgjøres innen seks måneder, og når dokumentasjonen er levert, får familiemedlemmet straks et bevis for at søknaden er levert.

Retten til opphold er avledet. Det betyr at den bygger på at EØS-borgeren selv har oppholdsrett. Er EØS-borgeren student, er det bare ektefelle, samboer og forsørgede barn under 21 år som har oppholdsrett sammen med henne. Ved skilsmisse, dødsfall eller hvis EØS-borgeren flytter, kan familiemedlemmet på visse vilkår beholde retten på eget grunnlag.

Varig oppholdsrett, og når retten kan falle bort

Etter fem års sammenhengende lovlig opphold får du varig oppholdsrett etter § 115. Da trenger du ikke lenger oppfylle vilkårene i § 112. Du kan for eksempel bli arbeidsledig over lang tid uten at retten til å bo her faller bort. Retten oppstår av seg selv, men du kan søke om et varig oppholdsbevis som dokumentasjon. Det er gratis.

Noen får varig oppholdsrett før det har gått fem år. Det gjelder blant annet arbeidstakere som går av med alderspensjon eller førtidspensjon etter mer enn tre års sammenhengende opphold og minst tolv måneders arbeid her, og den som blir varig arbeidsufør etter mer enn to års opphold. Skyldes uførheten en arbeidsulykke eller yrkessykdom som gir rett til offentlige ytelser, er det ikke noe krav til botid.

Den varige retten faller bort hvis du er utenfor Norge i mer enn to år på rad.

Den som ikke har varig oppholdsrett og ikke lenger har et grunnlag for oppholdsrett, kan bortvises. EØS-borgere kan også utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Terskelen er høy. Det må foreligge personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Har du varig oppholdsrett eller har bodd her de siste ti årene, er vernet enda sterkere.

Kort oppsummert

• En EØS-borger kan ha opphold i Norge i tre måneder med gyldig ID-kort eller pass, og i seks måneder som arbeidssøker.
• Lenger opphold krever et grunnlag: arbeid, egen næring, tjenesteyting, studier eller egne midler med sykeforsikring.
• Du søker ikke tillatelse, men må registrere deg hos politiet innen tre måneder, og det er gratis.
• Registreringsbeviset bekrefter registreringen, ikke at du har oppholdsrett i dag.
• Etter fem års sammenhengende lovlig opphold får du varig oppholdsrett.