Hva skjer hvis arresten viser seg å være uberettiget?
Viser det seg at kravet ikke fantes da arresten ble besluttet, må den som begjærte arresten erstatte motpartens tap. Det gjelder selv om begjæringen ble satt fram i god tro, for loven krever ikke skyld her. Det samme gjelder midlertidig forføyning. Du kan også bli erstatningspliktig hvis du forsettlig eller uaktsomt ga uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen. Erstatningen dekker skaden sikringen har påført motparten og kostnader ved å avverge den eller få den opphevet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en uberettiget arrest gir erstatningsansvar
Regelen står i tvisteloven § 32-11 og gjelder all midlertidig sikring, både arrest og forføyning. For å bli erstatningspliktig må to ting stemme: sikringen må være opphevet eller falt bort, og det må vise seg at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.
Retten behøver altså ikke å si at du gjorde noe galt. Arrest bestemmes på grunnlag av at kravet er sannsynliggjort. Ender saken med at kravet likevel ikke fantes, er det den som begjærte arresten som bærer risikoen, ikke den som fikk eiendelene sine bundet.
Du trenger ikke å ha vært uaktsom
Det er den viktigste forskjellen fra vanlig erstatning. I et vanlig erstatningssøksmål må den som krever erstatning, vise at den andre handlet uaktsomt. Her er det nok at kravet ikke bestod. Det gjør en arrestbegjæring til en reell risiko, også for den som har gode grunner.
Det finnes et unntak for saker om midlertidig forføyning der hovedkravet bygger på at miljøregler er overtrådt, og forføyningen er besluttet etter muntlig forhandling. Da må saksøkeren bare erstatte tapet hvis han visste eller burde vite at kravet ikke bestod. Unntaket gjelder ikke vanlige arrestsaker.
Når det er sikringsgrunnen som var gal
Kravet kan ha bestått, men sikringsgrunnen kan ha manglet. Motparten hadde kanskje ingen planer om å flytte eller selge noe. Da gir ikke det alene erstatningsansvar. Det avhenger av om begjæringen for øvrig var ugrunnet fordi det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen.
Skrev du i begjæringen at motparten hadde lagt eiendommen ut for salg, og det viste seg at du hadde lest feil annonse, kan det gi ansvar. Har du derimot gitt riktige opplysninger og retten likevel kom til at sikringsgrunnen ikke holdt, er ikke det erstatningsgrunnlag i seg selv.
Hva erstatningen dekker
Du må erstatte skaden motparten har lidt som følge av sikringen. Du må også dekke kostnader ved de skrittene som var nødvendige for å avverge sikringen eller få den opphevet. Det kan være:
- renter og gebyrer på lån eller kassakreditt motparten måtte ta fordi pengene var bundet
- andre tap som følger av at utstyr eller varer ikke kunne brukes
- kostnader til å stille sikkerhet eller få saken opphevet
Hvis sikringen skjedde ved utreiseforbud, kan retten i tillegg eller i stedet pålegge deg å betale oppreisning (en rimelig sum for tort og annen ikke-økonomisk skade). Det samme kan retten gjøre i andre tilfeller når uriktige eller villedende opplysninger ble gitt forsettlig eller uaktsomt.
Opphevet eller falt bort: to veier til samme vilkår
Loven bruker begge uttrykkene fordi en sikring kan ta slutt på to måter. Motparten kan be retten oppheve den når det kommer nye bevis eller forholdene endrer seg slik at kravet eller sikringsgrunnen ikke lenger er til stede (§ 33-9). Og sikringen kan falle bort av seg selv, for eksempel når en frist for å reise søksmål oversittes, eller når motparten rettskraftig er frifunnet for kravet (§ 33-10).
Det er først etter en av disse hendelsene at erstatningsspørsmålet kommer opp. Er saken fortsatt i gang og arresten består, er det for tidlig å kreve erstatning.
Slik gjøres kravet gjeldende
Motparten kan kreve erstatning på to måter. Han kan ta det opp i saken om opphevelse av sikringen, for tingretten. Eller han kan reise et vanlig søksmål etter at sikringen er falt bort (§ 32-11 tredje ledd).
Hvis du har stilt sikkerhet, kan du kreve den frigitt når det er gått mer enn tre måneder etter at motparten fikk beskjed om at sikringen er falt bort eller opphevet, uten at han har reist søksmål om erstatning (§ 32-13). Det er altså en praktisk frist for ham: vil han ha erstatning, bør han bestemme seg raskt.
Slik reduserer du risikoen
Du kan begrense faren ved å begjære arrest for et krav du har god dokumentasjon for. Be heller om arrest i ett bestemt formuesgode enn i alt motparten eier, og la kravets størrelse stå i forhold til det du faktisk har krav på. Vær nøyaktig med opplysningene om sikringsgrunnen. Og trekk begjæringen eller samtykk til opphevelse når du ser at kravet ikke holder.
driftskontoen som ble sperret
Bjørn Rasmussen mener at rørleggeren Rania Said skylder ham 300 000 kroner etter et mislykket bytte av vannbåren varme. Han får arrest i firmaets driftskonto. I fjorten dager kan Rania ikke betale leverandørene, og hun må ta opp en kassakreditt med 9 400 kroner i renter og gebyrer. Hun mister også en rabatt hos grossisten.
Senere blir Rania frifunnet i hovedsaken: kravet bestod ikke. Arresten faller bort. Hun krever erstatning av Bjørn for kassakredittkostnadene og den tapte rabatten, og at han dekker det det kostet henne å få arresten opphevet. Bjørn kan ikke forsvare seg med at han trodde han hadde rett. Det som teller, er at kravet ikke bestod.
Kort oppsummert
- Den som får arrest eller forføyning og senere taper hovedkravet fordi det ikke bestod, må erstatte motpartens tap (§ 32-11).
- Erstatningsansvaret krever ikke skyld.
- Uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen kan gi ansvar selv om kravet bestod.
- Erstatningen omfatter tap av sikringen og kostnader ved å avverge eller oppheve den.
- Motparten krever erstatning i opphevelsessaken eller i et eget søksmål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.