Motparten dør under rettssaken: slik går saken videre

Slik virker stansingen når en part dør

Tvisteloven § 16-16 gjelder «stansing etter loven». Det betyr at ingen trenger å be om det. Saken stanser fra det øyeblikket en part, eller en stedfortreder (for eksempel en verge eller fullmektig som handlet på partens vegne), dør.

Virkningene følger av § 16-15. Behandlingen avbrytes midlertidig, og frister opphører å løpe. Prosesshandlinger kan bare foretas med rettens samtykke. Har du som motpart en frist som løper når en annen part dør, stopper den altså, og du trenger ikke å gjøre noe mens saken står. Stansingen opphører først når retten har truffet avgjørelse om å bringe saken i gang.

Det kan i praksis ta litt tid før retten og motparten får vite at noen er død. Er du i tvil om det har skjedd, bør du undersøke fremfor å gå ut fra at saken går som før.

Hvem kan få saken i gang igjen

Etter § 16-16 annet ledd bringer retten saken i gang på begjæring fra rette vedkommende eller fra motparten. «Rette vedkommende» er den som etter reglene kan tre inn i partens sted. Hvem det er, avhenger av hva saken gjelder. Når en person dør, er det ofte dødsboet eller arvingene som overtar interessene i et pengekrav. Er det en sak som er knyttet til den dødes person, kan det være andre regler.

Du som motpart kan altså også be om at saken tas opp igjen. Du trenger ikke vente på at dødsboet gjør noe. Retten må likevel ha fått avklart hvem som skal tre inn i den dødes sted, så begjæringen bør oppgi dette så godt du kan.

Paragrafen setter ikke noen frist for hvor raskt dødsboet eller arvingene må ta stilling. Det som setter en yttergrense, er at en sak som har stått stanset i to år, kan heves etter § 16-19.

Hva som skjer hvis ingen tar over

Hvis ingen bringer saken i gang, ligger den stanset. Etter to år heves den (tvisteloven § 16-19). Heving avslutter saken uten dom på kravet. Spørsmålet om du kan reise ny sak, avhenger av blant annet foreldelse. Hva som skjer med foreldelsesfrister når noen dør, er forklart i foreldelse og dødsfall.

Det er derfor både i din og i dødsboets interesse å avklare tidlig hvem som fører saken videre. Er du saksøker og kravet ditt er stort, bør du ikke vente to år og håpe at noen melder seg.

Unntak: dommen er nesten klar

Stansingen er ikke til hinder for at retten avgjør krav der forhandlingene var avsluttet før stansingen (§ 16-15 annet ledd). Døde parten etter at hovedforhandlingen var ferdig, men før dommen er avsagt, kan retten derfor likevel avsi dom på de kravene. Det samme gjelder om stansingen er begrenset til noen av kravene i saken, slik at resten kan behandles videre (§ 16-15 tredje ledd).

Hva du bør gjøre som motpart

Si fra til retten så snart du vet at en part er død, hvis den ikke allerede vet det. Skriv kort hva du vet om dødsbo og arvinger. Be om at saken bringes i gang når det er klart hvem som skal tre inn, og ikke vent lenger enn nødvendig. Ta vare på alt som viser dødsfallet, som dødsfallsmelding eller melding fra pårørende.

Var det din nærstående som var part, er det dere etterlatte som må ordne dette. Send retten en melding om dødsfallet og om hvem som skal føre saken videre.

Kort oppsummert

• Dør en part eller stedfortreder, stanser saken etter loven fra dødsfallet (tvisteloven § 16-16).
• Mens saken er stanset, løper ingen frister, og prosesshandlinger krever rettens samtykke.
• Retten bringer saken i gang på begjæring fra rette vedkommende eller fra motparten.
• En sak som har stått stanset i to år og kan bringes i gang på begjæring, heves (§ 16-19).
• Som motpart bør du melde fra til retten og be om å få saken i gang igjen, i stedet for å vente.