§ 6-6. Tvister om innvendinger behandles ved allmennprosess

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Retten kan sende en tvist om innvendinger mot fullbyrdelsen til allmennprosess når det er hensiktsmessig.
Retten fastsetter hvem som skal reise søksmål og setter en frist; beslutningen kan ikke angripes.
Oversittes fristen, kan fullbyrdelsen gå videre eller stanses, avhengig av hvem som hadde plikten.
Megling i forliksrådet foretas ikke.

Lovteksten ordrett

§ 6-6. Behandling av tvister ved allmennprosess

Reiser saksøkte innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres, kan retten beslutte at tvisten skal behandles ved allmennprosess dersom det er hensiktsmessig på grunn av de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten reiser. Reiser saksøkte innvendingen før det er besluttet at fullbyrdelsen skal gjennomføres, avgjør retten hvilken av partene som skal reise søksmålet. Reises innvendingen etter at det er besluttet at tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres, skal saksøkte pålegges å reise søksmålet. Første til tredje punktum gjelder tilsvarende når en tredjeperson reiser innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres.

Partene i tvisten skal gis adgang til å uttale seg før retten beslutter at en tvist skal behandles ved allmennprosess. I beslutningen skal retten fastsette innen hvilken frist søksmålet må reises. Beslutningen kan ikke angripes.

Ved behandling ved allmennprosess kan det krav innvendingen bygger på, bringes inn til avgjørelse dersom kravet kan bringes inn for norsk domstol. Megling i forliksrådet foretas ikke.

Er saksøkte eller en tredjeperson pålagt å reise søksmålet, kan retten beslutte at fullbyrdelsen skal gjennomføres uten hensyn til innvendingen dersom vedkommende oversitter fristen for å reise søksmål eller utilbørlig forsinker saken. Er saksøkeren pålagt å reise søksmålet, og denne oversitter søksmålsfristen eller utilbørlig forsinker saken, kan retten, uten å ta stilling til tvisten, beslutte at fullbyrdelsen ikke skal gjennomføres.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder hva retten gjør når saksøkte eller en tredjeperson protesterer mot at fullbyrdelsen gjennomføres, og tvisten er så omfattende at den bør avgjøres i et vanlig søksmål (allmennprosess). Retten kan velge dette når faktiske og rettslige spørsmål gjør det hensiktsmessig. Hvem som må reise søksmålet, avhenger av når innvendingen kom. Kom den før det var besluttet at fullbyrdelsen skal gå videre, avgjør retten hvilken part som skal stevne. Kom den etter, pålegges saksøkte å reise søksmålet. Samme gjelder når en tredjeperson protesterer.

Før retten sender tvisten til allmennprosess, skal partene få uttale seg. Beslutningen setter en frist for å reise søksmålet, og den kan ikke angripes. I søksmålet kan også det kravet innvendingen bygger på, avgjøres, hvis kravet kan prøves for norsk domstol. Forliksrådet (et meglingsorgan) brukes ikke, og det holdes ingen megling der.

Å oversitte fristen eller å forhale saken har følger. Har saksøkte eller en tredjeperson fått søksmålsplikten, kan retten la fullbyrdelsen gå videre uten å ta hensyn til innvendingen. Har saksøkeren fått plikten og forsømmer den, kan retten stanse fullbyrdelsen uten å ta stilling til selve tvisten. Konstruert eksempel: Saksøkte protesterer etter at fullbyrdelse er besluttet. Retten gir en frist for å stevne. Går fristen ut uten at saksøkte har reist søksmål, kan retten la fullbyrdelsen fortsette.

Paragrafen henger sammen med § 6-5, der retten kan utsette fullbyrdelsen eller kreve sikkerhet mens en innvending er uavgjort. Utvidelsen i § 6-2 av hvem som kan være prosessfullmektig gjelder ikke ved allmennprosess, og etter § 6-4 kan ikke retten på eget initiativ omgjøre avgjørelser truffet under allmennprosess. Paragraf 6-3 regulerer i hvilken form tingretten avgjør, og § 7-1 innleder reglene om utlegg for pengekrav.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →