§ 6-3. Kjennelse og beslutning i tingretten
Lovteksten ordrett
§ 6-3. Tingrettens avgjørelser
Tingrettens avgjørelser treffes ved kjennelse når fullbyrdelsen nektes fremmet, heves eller utsettes, ved avgjørelse av tvist eller når det ellers er bestemt i tvisteloven eller loven her. Nektes fullbyrdelsen fremmet før begjæringen er forelagt for saksøkte, treffes avgjørelsen ved beslutning. Når det ikke er tvist, kan en kjennelse meddeles på den måten som retten finner hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.
Før retten avsier en kjennelse, skal den så vidt mulig gi partene anledning til å uttale seg. Dette kan unnlates før retten avsier kjennelse om heving etter begjæring fra saksøkeren eller på grunn av saksøkerens forhold.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier i hvilken form tingretten treffer avgjørelser. Retten avsier kjennelse når den avviser en begjæring om fullbyrdelse, avslutter saken ved heving eller gir utsettelse, og når den avgjør en tvist. Nektes fullbyrdelsen før saksøkte har fått begjæringen, er avgjørelsen en beslutning. Er det ingen tvist, kan kjennelsen gis på den måten retten mener passer. Før en kjennelse skal partene så langt det er mulig få uttale seg, men det trengs ikke ved heving som saksøkeren har bedt om eller som skyldes saksøkerens forhold.
Se også § 6-4 om omgjøring.