§ 5-11. Utsettelse av tvangsfullbyrdelsen
- Namsfogden kan utsette fullbyrdelsen på saksøkerens begjæring, så lenge saksøktes interesser ikke veier tyngre.
- Saksøkte kan få utsettelse ved særlig tvangsgrunnlag hvis det er reist søksmål, eller vedtaket er påklaget.
- Utsettelse gis helst for bestemt tid, og etter to år må begjæringen inngis på nytt.
- Partene og andre som er varslet skal få beskjed om utsettelsen.
§ 5-11. Utsettelse
Ber saksøkeren om det, kan namsfogden utsette fullbyrdelsen, forutsatt at hensynet til saksøkte ikke veier tyngre. Ved særlig tvangsgrunnlag kan saksøkte også be om utsettelse dersom kravet er brakt inn for retten i et søksmål. Er grunnlaget et forvaltningsvedtak, holder det også at vedtaket er påklaget til et overordnet forvaltningsorgan.
Utsettelsen kan knyttes til at det stilles sikkerhet. Namsfogden kan uansett ta de skrittene som trengs for at fullbyrdelsen ikke skal gå tapt. Et konstruert eksempel: saksøkte har reist søksmål om kravet, og namsfogden utsetter. Saksøkeren kan da likevel få gjort det som skal til for å sikre at fullbyrdelsen ikke forspilles mens saken venter.
Utsettelsen gis så vidt mulig for en bestemt tid. Er den på ubestemt tid, fortsetter ikke fullbyrdelsen uten ny begjæring fra saksøkeren. Har det gått mer enn to år, må saksøkeren sende inn begjæringen på nytt. Utsettes fullbyrdelsen, skal partene og andre som var varslet få beskjed. Utsettelse er altså en midlertidig pause, og saken lever videre i mellomtiden.
Paragrafen har en nær nabo i § 5-12, som gir utsettelse når saksøkte er i forbigående betalingsvansker. Paragrafen § 5-15 gir namsfogden adgang til å omgjøre egne avgjørelser. Namsfogdens plikt til å begrunne og meddele avgjørelser står i § 5-13. Reglene om makt og varsomhet under selve fullbyrdelsen står i § 5-10.