Kan jeg protestere mot utlegg fordi gjelden allerede er betalt?

Først: hva slags tvangsgrunnlag er utlegget bygget på?

Kreditoren kan ikke begjære utlegg uten et tvangsgrunnlag, altså et dokument som gir rett til å kreve tvangsfullbyrdelse. Loven skiller mellom to typer i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1: alminnelige og særlige tvangsgrunnlag.

De alminnelige er blant annet dommer og kjennelser fra norske domstoler. De særlige er blant annet gjeldsbrev med vedtakelse om at gjelden kan inndrives uten søksmål, veksler, sjekker og en skriftlig melding som kreditoren selv har sendt deg, og som viser kravets grunnlag og omfang (utlegg på grunnlag av en slik melding hjemles i § 7-2 bokstav f, og det er ofte et inkassokrav).

Hva du kan innvende mot utlegget, avgjøres av denne forskjellen. Les derfor først hva kreditoren har oppgitt som grunnlag i begjæringen du fikk fra namsfogden.

Utlegg etter dom: bare det som skjedde etter dommen

Regelen står i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2. Mot et krav som er fastslått i et alminnelig tvangsgrunnlag, kan du bare gjøre gjeldende innvendinger som bygger på omstendigheter som oppstod så sent at de ikke kunne ha vært påberopt før avgjørelsen.

For en dom betyr det at betaling etter dommen kan tas opp. Betalte du hele beløpet etter at dommen ble avsagt, er det en slik omstendighet. Har du derimot betalt før dommen eller under rettssaken, skulle det ha vært tatt opp i saken. Namsfogden vil ikke overprøve en dom som alt har tatt stilling til om kravet består.

Henrik ble dømt til å betale 38 000 kroner for en bruktbil. Dommen ble avsagt 3. mars. Henrik overførte beløpet 20. mars, men kreditoren begjærte likevel utlegg i april fordi han ikke hadde fått registrert innbetalingen. Henrik svarer namsfogden med kontoutskriften og skriver at kravet er betalt etter dommen. Det er en innvending loven åpner for.

Merk at § 4-2 også sier hva du ellers kan innvende mot en dom: at den ikke kommer fra en instans som kan treffe slike avgjørelser, at den er tvetydig eller selvmotsigende, eller at den på grunn av innholdet ikke kan fullbyrdes. Dette er snevre unntak.

Utlegg etter inkassokrav og andre særlige grunnlag

Her er reglene friere. Mot et særlig tvangsgrunnlag, eller et krav som er fastsatt i et slikt grunnlag, kan det fremsettes enhver innvending som kunne vært satt fram under et søksmål. Betaling, også betaling du gjorde før kreditoren sendte kravet til namsfogden, er en slik innvending.

Ved utlegg etter en skriftlig melding fra kreditoren (bokstav f i § 7-2) har loven en egen ordning. Namsfogden sender deg begjæringen og ber deg uttale deg om kravet, og du får minst tre uker på deg. Reiser du innvendinger innen fristen, og kreditoren har bedt om det, behandles saken i forliksrådet. Har kreditoren ikke bedt om det, hever namsfogden saken, se § 7-7. Du kan også reise innvendingen etter fristen, men før utlegget er tatt. Namsfogden kan da beslutte at utlegg likevel tas hvis innvendingen er åpenbart grunnløs.

Slik fremsetter du innsigelsen

Innvendinger kan gjøres både muntlig og skriftlig overfor namsfogden. Er de muntlige, skriver namsfogden dem ned. Skriftlig er likevel tryggest, fordi du da kan legge ved dokumentasjon.

Skriv kort hva som er betalt, hvor mye og når. Legg ved kvittering, kontoutskrift eller en bekreftelse fra kreditoren. Ta med saksnummeret.

Gjør dette så tidlig som mulig. Etter § 5-6 kan namsfogden se bort fra innvendinger som ikke fremsettes så snart det er anledning til det. Innvendinger mot at kravet består, og mot størrelsen på kravet, kan likevel ikke settes til side på det grunnlaget. Men jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det å få stoppet utlegget før det er tatt.

Betaling og motregning er to ulike ting

Har du betalt bare en del, er kravet redusert tilsvarende, og innvendingen din gjelder da størrelsen på kravet. Skylder kreditoren deg selv penger, og du vil trekke det fra, er det motregning. Etter at tvangsfullbyrdelse er begjært, kan motregning bare erklæres hvis motkravet er erkjent eller det finnes tvangsgrunnlag for det overfor kreditoren, jf. § 4-3. Et vanlig krav du mener å ha, er altså ikke nok til å stanse utlegget.

Hva skjer så?

Namsmyndighetene, det vil si namsfogden og tingretten, avgjør innvendinger som gjelder fremme av saken. Finner namsfogden at innvendingen er riktig, nekter den å ta begjæringen til følge, og kreditoren får en skriftlig begrunnelse. Tar namsfogden begjæringen til følge til tross for innvendingen, skal du varsles før dekningen gjennomføres.

Er du uenig i avgjørelsen, kan du klage til tingretten etter § 5-16. Klagen leveres til namsfogden og har ikke oppsettende virkning med mindre namsfogden eller retten bestemmer det. Reiser du en innvending som krever grundigere behandling, kan retten etter reglene i kapittel 6 beslutte at tvisten skal behandles som vanlig søksmål (allmennprosess). Inntil retten har avgjort innvendingen, kan den utsette fullbyrdelsen.

Kort oppsummert

• Du kan protestere mot utlegg fordi gjelden er betalt. Du fremsetter en innvending (innsigelse) overfor namsfogden.
• Er tvangsgrunnlaget en dom, kan du bare vise til betaling eller andre forhold som oppstod så sent at de ikke kunne tas opp før dommen.
• Er tvangsgrunnlaget et særlig grunnlag, for eksempel et inkassokrav, kan du innvende alt som kunne vært innvendt i et søksmål.
• Fremsett innvendingen skriftlig og tidlig, med kvittering eller kontoutskrift.
• Namsfogden avgjør innvendingen, og du kan klage til tingretten.