§ 2-5. Namsfogdens habilitet: når namsfogden er ugild

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-5. Namsfogdens habilitet

Om habilitet for namsfogden gjelder domstolloven §§ 106, 108, 109, 111 til 113 og 121 tilsvarende.
Antas det at både namsfogden og namsfogdens fullmektiger er ugilde, skal namsfogden forelegge spørsmålet for tingretten. Namsfogden kan også ellers forelegge spørsmål om sin egen eller fullmektigers habilitet for retten. Retten oppnevner eventuelt stedfortreder. Domstolloven § 118 og § 120 annet ledd gjelder tilsvarende.
Namsfogder og namsfogdfullmektiger blir ikke ugilde av den grunn at de selv har begjært tvangsfullbyrdelse av krav som det hører til deres tjenesteplikt å inndrive.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5
Hva betyr dette?

Habilitet betyr at den som behandler en sak, er uavhengig nok til å gjøre det. Er en person ugild, er vedkommende for nær saken. Paragrafen sier at habilitetsreglene for dommere i domstolloven gjelder tilsvarende for namsfogden. Namsfogden må dermed vurdere sin egen nærhet til saken på samme måte som en dommer.

Reglene i domstolloven dekker flere situasjoner. Den første er nære bånd til en part, for eksempel slektskap eller ekteskap, eller at man selv er part i saken. En annen er at man tidligere har handlet i saken for en part. En tredje er en generell sikkerhetsventil: også andre særlige forhold som svekker tilliten til uhildetheten, kan gjøre en person ugild, særlig hvis en part krever det.

Domstolloven har også regler om selve fremgangsmåten. En part som vil kreve at noen utelukkes, bør si fra så snart han vet om forholdet. Kravet kan fremsettes muntlig eller skriftlig og må oppgi grunnene. Den som selv innser at han er ugild, bør sørge for at partene får vite det. Er en tjenestemann ugild eller utelukkelse kreves, kan han bare foreta handlinger som ikke tåler utsettelse, og en annen må tilkalles eller en stedfortreder oppnevnes.

Loven har en egen regel for tilfellet der både namsfogden og fullmektigene hans er ugilde. Da skal namsfogden legge spørsmålet fram for tingretten. Han kan også ellers legge fram spørsmål om egen eller fullmektigenes habilitet for retten. Retten kan oppnevne en stedfortreder. Domstollovens regler om hvordan slike avgjørelser treffes, gjelder tilsvarende. Retten avgjør ved kjennelse, kan beslutte utelukkelse uten å høre partene, og bør normalt be den det gjelder om en erklæring.

Det finnes et viktig unntak. Namsfogder og fullmektiger blir ikke ugilde bare fordi de selv har begjært tvangsfullbyrdelse av krav som det hører til tjenesteplikten deres å drive inn. Eksempel: en namsfogd fremmer på vegne av embetet et krav som han har plikt til å inndrive. Det gjør ham ikke ugild i saken.

Paragrafen står blant reglene om hvem som er namsmyndighet. Namsmyndighet er namsfogden og tingretten, og namsfogden er den som er utpekt etter politiloven. Ved siden av habilitet finnes regler om rettsvitne, taushetsplikt og frister i saker for namsfogden. Ellers viser § 2-10, om medhjelper ved tvangssalg, hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak