§ 121. Hva en utelukket tjenestemann kan gjøre, og erstatter

Paragrafen regulerer hva som skjer i mellomtiden når noen står i fare for å bli utelukket, og hva som skjer når utelukking er avgjort. Ordet tjenestemann dekker dommere og andre som utfører oppgaver ved retten, blant annet protokollsekretærer og utredere. Første ledd gjelder den som er i et av tilfellene som gjør ham ugild, eller som en part har krevd utelukket. Vedkommende må da holde igjen og bare gjøre det som ikke kan vente uten betydelig ulempe.

Er utelukking først besluttet, må retten skaffe erstatter uten opphold. Det kan gjøres ved å tilkalle en annen tjenestemann ved retten eller en varamann, eller ved å oppnevne en stedfortreder. Unntaket er når § 119 kommer til anvendelse. Da er det snakk om at alle eller de fleste dommerne er utelukket, og den overordnede domstolen kan flytte saken til en annen domstol. Selv den utelukkede kan gjøre det som ikke tåler å utsettes.

Hvilke tilfeller som utløser reglene, framgår av andre paragrafer. § 106 lister opp forhold som gjør en dommer ugild, for eksempel at han selv er part i saken eller er i nær slekt med en part. § 107 slår fast at en dommer ikke kan være sakkyndig i saken, og at et vitne som har noe å forklare, ikke kan være dommer. § 110 utvider reglene til andre tjenestemenn, som protokollsekretær, utreder og rettsvitne. Selve avgjørelsen om utelukking tas etter §§ 116 til 118, og § 120 gir myndigheten som skal oppnevne stedfortreder adgang til å anke en utelukkelseskjennelse.