§ 8-1. Tvangssalg av løsøre med pant: hvem kan begjære det
- Panthavere i uregistrert løsøre kan begjære tvangssalg med tvangskraftig grunnlag.
- Salgspant kan også realiseres ved tilbakelevering etter kapittel 9.
- I forbrukerkjøp er tilbakelevering eneste vei ved salgspant.
- Pant i lagrede reservedeler til luftfartøy har egne varselregler.
§ 8-1. Innledning
Dette er åpningsparagrafen i kapitlet om tvangssalg av pantsatt løsøre. Kapitlet gjelder ting som ikke er registrert i et eget register over eiendomsrett og pant. Den som har pant i en slik ting, eller i en andel av den, kan be om tvangssalg. Vilkåret er at det finnes et tvangskraftig grunnlag, altså et dokument eller en avgjørelse som kan fullbyrdes.
Salgspant er en egen variant. Slik pant kan i utgangspunktet også realiseres ved at tingen leveres tilbake, og det er regulert i kapittel 9. I et forbrukerkjøp er det den eneste veien: tvangsdekning på grunnlag av salgspant kan da bare skje ved tilbakelevering. Eksempel: en selger har solgt en vare til en forbruker med salgspant og får ikke betalt. Selgeren kan ikke begjære tvangssalg etter dette kapitlet, men må kreve tingen tilbake.
Første ledd handler om vanlig pant. Loven har også en spesialregel for lagrede reservedeler som er dekket av rettigheter i luftfartøy. Panthaveren kan kreve at reservedelene selges, hele eller delvis. Da må saksøkeren ha tvangskraftig grunnlag og ha sendt varsel til alle kjente rettighetshavere minst to uker før begjæringen. Varselet skal si at salg blir krevd hvis kravet ikke oppfylles eller reservedelene ikke løses ut. Reglene i § 4-18 annet til fjerde ledd om varsel gjelder tilsvarende.
Neste paragraf, § 8-2, sier hvilke tvangsgrunnlag som gjelder, og § 8-3 sier hvilken namsmyndighet som skal ha begjæringen.