§ 5-2. Pensjonsmidler og foretakets økonomi: skillet mellom dem

Paragrafen setter et skille mellom foretakets egne penger og pengene i pensjonsordningen. Pensjonsmidlene skal ligge for seg og kan ikke blandes med foretakets øvrige økonomi. Den praktiske virkningen kommer i annet ledd. Foretakets kreditorer (de som har penger til gode hos foretaket) kan ikke kreve dekning i pensjonsmidlene. Foretaket kan heller ikke stille midlene som sikkerhet for egen gjeld, verken ved pantsettelse eller på andre måter.

Eksempel: Et foretak får økonomiske problemer og skylder flere leverandører penger. Leverandørene kan ikke hente betaling fra pensjonsordningens midler. Foretaket kan heller ikke love dem pant i midlene når det forhandler om utsatt betaling. Pensjonsmidlene er skjermet fra foretakets gjeld.

Tredje ledd gir ett unntak: penger i premiefondet kan gå tilbake til foretaket. Premiefondet er en pott foretaket skal ha for pensjonsordningen (§ 5-9), og det regnes med blant pensjonsordningens midler sammen med medlemmenes pensjonsbeholdninger (§ 5-1). Tilbakeføring skjer bare etter reglene i § 5-12. Der finnes en øvre grense for fondet. Er det ved årsskiftet større enn seks ganger snittet av de tre siste årenes innskudd, premier, kostnader og risikopremier, skal foretaket sørge for at overskuddet går tilbake til det selv. I tillegg kan foretaket velge å ta ut den delen av fondet som ligger over halvparten av denne grensen. Da må styringsgruppen for pensjonsordningen, eller styret i pensjonskassen, først få uttale seg.

Paragrafen må leses sammen med reglene rundt. Midlene skal ifølge § 5-3 forvaltes forsvarlig, etter de reglene som gjelder for pensjonsinnretningen. Avtaler foretaket og pensjonsinnretningen at midlene skal ligge i en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket (§ 5-5), er det ingen endring i foretakets ansvar overfor medlemmene.