§ 5-12. Når premiefondet må tilbakeføres til foretaket

§ 5-12 setter et tak for hvor stort premiefondet i en tjenestepensjonsordning kan bli. Vokser fondet forbi en grense knyttet til gjennomsnittet av innskudd og premier de tre siste årene - inkludert kostnader og risikopremier - må foretaket sørge for at det som er over grensen, går tilbake til foretaket. Grensen er satt til seks ganger dette gjennomsnittet. Bestemmelsen har også en frivillig side: foretaket kan velge å hente ut penger allerede når fondet passerer halvparten av denne grensen, uten å vente til hele grensen er nådd.

I praksis fungerer regelen som en sikkerhetsventil mot at for mye kapital bygger seg opp i en ordning som egentlig er ment å dekke løpende innskudd og premier, jf. bruksområdene i § 5-11. Tenk deg et foretak som over flere år har satt av mer i premiefondet enn det som trengs - da tvinger loven fram en tilbakeføring, slik at pengene ikke bare blir liggende urørt. Før foretaket beslutter en frivillig overføring, må saken først legges fram til uttalelse for pensjonsordningens styringsgruppe eller pensjonskassens styre, jf. § 2-4 annet ledd.

§ 5-12 henger sammen med de andre reglene om premiefondet i kapittel 5: § 5-9 pålegger foretaket å ha et premiefond, § 5-10 lister opp hva som tilføres fondet, og § 5-11 avgrenser hva fondet kan brukes til. Overføringsregelen i § 5-12 er den andre siden av samme sak - den bestemmer når penger skal ut av fondet og tilbake til foretaket, i stedet for å bli stående i ordningen. Paragrafen § 5-2 om forholdet mellom pensjonsordningen og foretaket viser videre til denne bestemmelsen.