§ 4-6. Garantert regulering av pensjonsbeholdningen

Tjenestepensjonsloven·LOV-2013-12-13-106

Kort oppsummert

Foretaket kan garantere at pensjonsbeholdningen reguleres årlig etter lønnsvekst, enten generelt eller i foretaket.
Reguleringen dekkes av avkastning og et eget reguleringsfond, med foretaket som siste sikkerhet.
Regulering opphører ved fullt uttak eller når medlemmet slutter, og gjelder bare den ikke-uttatte delen ved delvis uttak.
Kongen kan sette en øvre grense for reguleringsfondet; det som er for mye, går til premiefondet.

Lovteksten ordrett

§ 4-6. Valgfri garantert regulering av pensjonsbeholdningen

(1) Det kan fastsettes i pensjonsplanen at det enkelte medlems pensjonsbeholdning i opptjeningsperioden skal reguleres årlig, enten i samsvar med alminnelig lønnsvekst, beregnet som i folketrygden, eller i samsvar med den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i foretaket.

(2) Regulering av pensjonsbeholdningen som nevnt i første ledd gjelder likevel ikke for medlemmer som har tatt ut full pensjon eller har fratrådt sin stilling i foretaket. Ved delvis uttak av pensjon gjelder reguleringen den del av pensjonsbeholdningen som ikke er omregnet til alderspensjonsytelser.

(3) Midler til regulering av pensjonsbeholdningen etter første ledd skal dekkes av årlig avkastning av de midler som er knyttet til medlemmenes pensjonsbeholdninger. Årlig avkastning som overstiger årets midler til regulering, skal tilføres pensjonsordningens reguleringsfond. Dersom årets avkastning ikke er tilstrekkelig, dekkes midler til regulering ved overføring av midler fra reguleringsfondet. Udekket del av reguleringen skal dekkes av foretaket.

(4) Første til tredje ledd gjelder også regulering av pensjonsbeholdninger som forvaltes i egen investeringsportefølje ved investeringsvalg for foretaket etter reglene i § 5-5.

(5) Kongen kan gi forskrift om en øvre grense for størrelsen på reguleringsfondet. Overskytende midler skal tilføres premiefondet.

Kilde: Lovdata — Tjenestepensjonsloven § 4-6

Hva betyr dette?

§ 4-6 gir foretaket en valgfri mulighet til å garantere at pensjonsbeholdningen ikke bare vokser med innskudd og avkastning, men også holder tritt med lønnsutviklingen mens medlemmet fortsatt opptjener pensjon. Pensjonsplanen kan sette at beholdningen skal reguleres årlig etter enten den alminnelige lønnsveksten, beregnet på samme måte som i folketrygden, eller etter den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i foretaket selv. En slik regulering gjelder bare i opptjeningsperioden: den stanser for medlemmer som har tatt ut full pensjon eller sluttet i foretaket, og ved delvis uttak omfatter den bare den delen av beholdningen som ennå ikke er gjort om til løpende pensjon.

Selve reguleringen finansieres primært av avkastningen på midlene knyttet til medlemmenes beholdninger. Er avkastningen et år høyere enn det som trengs for reguleringen, går overskuddet inn i et eget reguleringsfond som kan brukes til å dekke svakere år senere. Rekker verken årets avkastning eller reguleringsfondet til, må foretaket selv dekke resten – garantien er altså reell og ikke bare et håp om god avkastning. De samme reglene gjelder også når pensjonsbeholdningen forvaltes i en egen investeringsportefølje etter avtale om investeringsvalg for foretaket.

Kongen kan i forskrift sette en øvre grense for hvor stort reguleringsfondet kan bli; overskytende midler overføres i så fall til premiefondet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tjenestepensjonsloven →