§ 2-12. Flytting av medlemskap mellom pensjonsordninger

Paragrafen handler om å bytte ordning innen samme foretak. Den forutsetter at foretaket har mer enn én pensjonsordning, slik som parallelle ordninger etter § 2-10. Første ledd pålegger regelverket å angi når en arbeidstaker kan flytte medlemskapet sitt til en av de andre ordningene. Regelverket kan derfor sette egne vilkår innenfor minstekravet i annet ledd. Annet ledd trekker en nedre grense for dette skjønnet. Uansett hva regelverket ellers sier, har arbeidstakeren flytterett når en av ordningene får en vesentlig endring i innskuddsplan, ytelsesplan eller andre regler, og endringen har betydning for hva arbeidstakeren får i fremtiden.

Tredje ledd knytter flytting til reglene om opphør av medlemskap i kapittel 6. Der bestemmer § 6-1 at et medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon, går ut av ordningen ved fratredelsen. Medlemmet beholder retten til pensjonsbeholdningen. Er tjenestetiden kortere enn tolv måneder, går beholdningen til premiefondet. Beholdningen kan dessuten bare utbetales som pensjonsytelser etter kapittel 4. For flytting mellom to ordninger sier tredje ledd at tolvmånedersgrensen gjelder samlet medlemskap i begge ordningene. Tiden i den gamle og den nye ordningen legges altså sammen når grensen vurderes.

Flytteretten står ved siden av valgretten i § 2-11. Der får hver arbeidstaker velge ordning når parallelle ordninger opprettes, og regelverket skal fastsette hvilken ordning den som ikke velger, havner i. § 2-12 gir dermed en mulighet til å skifte senere. Kombinerte ordninger etter § 2-9 er et annet begrep, der foretaket supplerer en alderspensjonsordning med en ordning etter en annen pensjonslov. Ordlyden i § 2-12 nevner ikke kombinerte ordninger.

Eksempel: Foretaket endrer innskuddsplanen i den ene ordningen slik at framtidige rettigheter påvirkes betydelig. Arbeidstakeren er medlem i denne ordningen. Etter annet ledd kan hun eller han da flytte til den andre ordningen, uansett hva regelverket ellers sier om flytting.