§ 23. Rett til barnepensjon

Paragrafen gir barn rett til pensjon når et medlem av pensjonsordningen dør. Retten gjelder gjenlevende barn. Pensjonsordningens styre kan også gi pensjon til stebarn og pleiebarn som medlemmet forsørget. Det er styrets skjønn, og loven gir ikke barnet noen sikker rett i slike tilfeller. Et konstruert eksempel: Et medlem dør og etterlater seg både et eget barn og et stebarn som medlemmet forsørget. Det egne barnet har rett til pensjon. Stebarnet kan få pensjon hvis styret velger det.

Loven setter et eget krav for oppsatt barnepensjon (utsatt pensjon). Det avdøde medlemmet må ha hatt minst tre års tjenestetid. Kortere tjenestetid gir ikke slik rett.

Hovedregelen er at pensjonen utbetales til og med måneden barnet fyller 20 år. Dør barnet før det, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Et konstruert eksempel: Et barn dør før det har fylt 20 år. Pensjonen stanser da ikke straks, men løper ut måneden etter dødsmåneden.

Det er en annen regel når medlemmet døde før 1. juli 2000. Da løper pensjonen bare til og med måneden barnet fyller 18 år. Styret kan likevel gi hel eller delvis pensjon inntil barnet fyller 21 år. Det forutsetter at hensyn til utdanningen tilsier det, at barnet ikke kan forsørge seg selv, og at barnet mangler midler. Skjæringsdatoen gjelder når medlemmet døde, ikke når barnet ble født.

Størrelsen på pensjonen står i § 24. Full årlig barnepensjon er 15 prosent av pensjonsgrunnlaget som avdøde hadde, regnet etter § 8. Etter § 25 kan departementet gi forskrift om fastsetting av barnepensjon. Kapitlet er dermed bygd opp slik: rett og varighet her, størrelse i § 24 og forskriftshjemmel i § 25.