Kan politiet ta PC-en til hele familien ved ransaking?
Politiet kan ta med PC-er som antas å ha betydning som bevis, også når de tilhører andre i familien enn den som er mistenkt. Grensen er at beslaget må ha en reell begrunnelse og ikke være et uforholdsmessig inngrep. Ved beslag av PC i en familie kan hver eier selv kreve at retten prøver om beslaget skal opprettholdes. Ofte kan politiet nøye seg med en kopi og levere maskinen tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når politiet kan ta datamaskiner som ikke tilhører den mistenkte
Regelen om beslag står i straffeprosessloven § 203. Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil saken er rettskraftig avgjort. Det samme gjelder ting som kan inndras (tas fra deg for godt som del av straffen).
Loven sier ikke at tingen må tilhøre den mistenkte. Det som teller, er om den kan inneholde bevis. En felles stasjonær PC i stua, en laptop den mistenkte har lånt, eller en ekstern harddisk i en skuff kan derfor tas med selv om noen andre eier den.
Ransaking hos andre enn den mistenkte har strengere vilkår enn ransaking hos den mistenkte selv, se straffeprosessloven § 192 tredje ledd. Når den mistenkte bor i samme hjem, er det likevel ofte hele boligen som ransakes. Da finner politiet familiens utstyr på samme sted.
Hvorfor politiet ofte tar med alt i første omgang
På stedet er det vanskelig å se hva som ligger lagret på en maskin. Politiet vet sjelden hvem som har brukt hvilken PC. De kan heller ikke gå gjennom innholdet i stua. Derfor tar de gjerne med alt som kan være relevant, og sorterer senere.
Dette er lovlig så lenge det er en reell grunn til å tro at utstyret kan inneholde bevis. Men det gir ikke politiet rett til å holde på utstyr de ikke trenger. Når det viser seg at en maskin er uten betydning, skal beslaget heves.
Politiet kan ofte ta en speilkopi (en fullstendig digital kopi av innholdet) og levere maskinen tilbake. Kopien behandles da som beslaget. Spør om dette så tidlig som mulig.
Forholdsmessighet: når beslaget går for langt
Alle tvangsmidler må være forholdsmessige. Straffeprosessloven § 170 a sier at et tvangsmiddel bare kan brukes når det er tilstrekkelig grunn til det, og ikke når det ville være et uforholdsmessig inngrep.
I vurderingen kan det telle med:
- hvor alvorlig saken er
- hvor sannsynlig det er at maskinen inneholder bevis
- hvor mye eieren trenger den, for eksempel til jobb eller skole
- om en kopi ville vært nok
En jobb-PC som eies av arbeidsgiveren og bare brukes av en forelder som ikke er mistenkt, står i en annen stilling enn en felles maskin som den mistenkte bruker hver kveld. Et barns skole-PC som er låst til elevkontoen, vil også ofte være vanskelig å begrunne.
Visse dokumenter kan ikke beslaglegges i det hele tatt. Det gjelder blant annet innhold som et vitne kan nekte å forklare seg om på grunn av taushetsplikt, for eksempel kommunikasjon med en forsvarer eller en lege, jf. straffeprosessloven § 204. Si fra hvis en PC inneholder slikt materiale.
familien i Fredrikstad mister fire maskiner
Amir (19) er mistenkt for å ha spredt et nakenbilde av en tidligere kjæreste. Tingretten beslutter ransaking av rommet hans og fellesarealene i huset der han bor med moren Zainab og lillesøsteren Yasmin (13).
Politiet tar med fire maskiner: Amirs gaming-PC, en felles laptop fra kjøkkenet, Zainabs jobb-PC fra regnskapsfirmaet hun jobber i, og Yasmins Chromebook fra skolen. Zainab får kvittering for alt.
Dagen etter ringer hun politiet. Hun forklarer at jobb-PC-en eies av arbeidsgiveren, er passordbeskyttet og aldri har vært brukt av Amir. Hun trenger den for å jobbe. Hun forklarer også at Yasmins maskin er skolens og bare åpner elevens konto.
Politijuristen opprettholder beslaget av Amirs PC og den felles laptopen. Jobbmaskinen og Chromebooken blir levert tilbake etter seks dager, etter at politiet har sjekket at det ikke finnes kontoer som Amir har brukt.
Hadde politiet nektet, kunne Zainab og skolen hver for seg krevd at tingretten tok stilling til beslaget.
Slik får du tilbake en PC: beslag av PC i familien
Du som eier en maskin som er tatt, er en av dem som «rammes av beslaget». Etter straffeprosessloven § 208 kan du da straks eller senere kreve at spørsmålet bringes inn for retten. Du trenger ikke være part i straffesaken. Politiet skal gjøre deg kjent med denne retten.
Gå fram slik:
- Kontakt politiet og si at du eier maskinen, at du ikke er mistenkt, og hvorfor du trenger den.
- Legg ved det du har av dokumentasjon: kvittering, avtale med arbeidsgiver eller skole, eller en bekreftelse på hvem som bruker maskinen.
- Tilby at politiet tar en kopi, eller at du lover å legge maskinen fram igjen ved behov. Loven åpner for at beslag kan unnlates mot et slikt løfte eller mot sikkerhet, jf. straffeprosessloven § 209.
- Får du nei, be om at saken sendes til tingretten. Retten avgjør ved kjennelse.
Har du lidt et tap fordi en maskin du eide, ble holdt tilbake, kan staten dekke det når det fremstår som rimelig. Dette gjelder også den som ikke er siktet.
Les også om hvordan du får tilbake en telefon politiet har tatt.
Kort oppsummert
- Politiet kan ta PC-er som kan ha betydning som bevis, uansett hvem i familien som eier dem.
- Beslaget må være forholdsmessig, og maskiner uten betydning skal leveres tilbake.
- Ved beslag av PC i familien kan hver eier selv kreve at retten prøver beslaget.
- Be om speilkopi, eller tilby å legge maskinen fram igjen, så du får den raskere tilbake.
- Kommunikasjon med forsvarer og lege er som hovedregel beskyttet mot beslag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.