Arrestert i utlandet: hva norske myndigheter kan hjelpe med
Norske utenriksstasjoner kan gi konsulær bistand til deg som er arrestert i utlandet, for eksempel besøk, kontakt med pårørende og hjelp til å komme i kontakt med en lokal forsvarer. Utenrikstjenesten kan ikke blande seg inn i straffesaken, få deg løslatt eller som hovedregel betale forsvarer, bot eller kausjon. Du har selv rett til å be om at det norske konsulatet får beskjed. Straffesaken følger lokal lov og lokale rettsregler, men Norge kan i noen tilfeller også straffe forholdet, og en dom kan i noen tilfeller sones i Norge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hjelp når du er arrestert i utlandet: hva utenrikstjenesten kan gjøre
Det følger av utenrikstjenesteloven § 1 at utenrikstjenesten skal gi norske statsborgere bistand i utlandet, blant annet i forbindelse med strafforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall. Det gjøres av ambassader og konsulater, og fra departementet i Norge. Bistanden kalles konsulær bistand.
Hva det betyr for en som er arrestert, varierer fra sak til sak og land til land. Typiske oppgaver er å besøke den arresterte, forsikre seg om at vedkommende er trygg og blir behandlet forsvarlig, og formidle beskjeder til familien i Norge. Utenriksstasjonen kan også gi en oversikt over lokale forsvarere og tolker og forklare hovedtrekk i rettssystemet i landet. Hvor mye en stasjon kan gjøre, avhenger av hvor myndighetene i landet slipper konsulatet til.
Forvent ikke mer enn det. Utenrikstjenesten fører ikke saken din. Den kan ikke be retten gi en mildere dom, gripe inn i etterforskingen eller kreve at du skal løslates fordi du er norsk. Den betaler som hovedregel ikke for forsvarer, bot eller kausjon, og tar ikke ansvar for den juridiske vurderingen av saken.
Dine rettigheter når du er arrestert i et annet land
Etter Wien-konvensjonen om konsulære forbindelser har en utenlandsk statsborger som er pågrepet, rett til å be om at konsulatet i hjemlandet får beskjed, og politiet i landet skal informere om denne retten. Konvensjonen gjelder i de aller fleste land, men hvor nøye den følges, varierer.
Be derfor så tidlig som mulig om at det norske konsulatet eller ambassaden underrettes. Hvis du har dobbelt statsborgerskap og er arrestert i det andre landet, kan landet vurdere deg som sin egen borger, og det kan begrense hva norske myndigheter får lov til å gjøre.
Utover det er det landets egne regler som gjelder for hva slags rettigheter du har. Hva slags rett til forsvarer, tolk og innsyn i dokumentene du har, er helt avhengig av landet. I mange land er rettighetene svakere enn i Norge. Regn ikke med at de samme rettighetene som i Norge gjelder utenfor landets grenser.
Det første døgnet: dette bør du og familien gjøre
Den som blir arrestert, bør be om å få kontakt med det norske konsulatet eller ambassaden, og om å få tolk hvis man ikke forstår språket. Ikke undertegn dokumenter du ikke forstår. Skriv ned navnet på politistasjonen og hvem som har arrestert deg, og be om å få vite hva du mistenkes for.
Pårørende hjemme kan kontakte nærmeste norske utenriksstasjon eller Utenriksdepartementet. De trenger navn, fødselsdato, pass og hvor personen er arrestert, så langt de vet det. Utenrikstjenesten kan ikke hjelpe før den vet hvem det gjelder og hvor personen er.
Pårørende kan også hjelpe til med å finne en lokal forsvarer. Utenrikstjenesten velger ikke forsvarer for deg, men har ofte en oversikt over lokale forsvarere som kan kontaktes. Hva forsvareren koster, og hvem som betaler, avtales direkte med vedkommende. Sjekk om reiseforsikringen din dekker noen av utgiftene.
Straffesaken i utlandet og eventuelt i Norge
Handlinger du gjør i utlandet, kan også straffes i Norge. Etter straffeloven § 5 gjelder norsk straffelov for nordmenn og personer bosatt i Norge som gjør noe i utlandet som også er straffbart der. For en liste alvorlige lovbrudd gjelder det uansett om handlingen er lovlig i landet. Straffen i Norge kan ikke bli høyere enn det som er mulig i landet der det skjedde, og påtale reises bare når allmenne hensyn tilsier det.
Har du blitt dømt i utlandet, er hovedregelen at saken avgjøres der. Blir du dømt i Norge for samme forhold, kommer tid du har sittet frihetsberøvet i utlandet i anledning saken til fradrag i straffen, jf. straffeloven § 83.
Dømt i utlandet: soning i Norge
Er du dømt til fengsel i utlandet, kan dommen i noen tilfeller sones i Norge. Det følger av lov om overføring av domfelte, og overføring forutsetter vanligvis at både landene og den domfelte er enige. En anmodning om å overføre en domfelt til eller fra Norge avgjøres av departementet. Loven bygger på overføringskonvensjonen fra 1983. Se lov om overføring av domfelte.
Når den utenlandske straffen sones i Norge, kan den enten fullbyrdes videre slik den er, eller omgjøres til en norsk straff ved dom. Norsk straff kan ikke bli strengere enn den utenlandske eller overstige norsk strafferamme for det samme forholdet. Spørsmålet om hva som skjer med dommen i Norge, er forklart i dømt i utlandet: kan jeg sone i Norge.
Utlevering og pågripelse etter norsk etterlysning
Hvis du er pågrepet i utlandet fordi Norge ber om å få deg utlevert, er det andre regler. Utlevering til Norge fra EU-land og Norden går etter arrestordreloven. Land utenfor dette området følger sine egne regler og avtaler med Norge. Hva som gjelder i ditt tilfelle, avhenger av landet og av hvilken avtale som er brukt. Norske regler om utlevering finnes i utleveringsloven.
Hvis du er pårørende: slik hjelper du best
Den som venter hjemme i Norge, har liten kontroll og mange spørsmål. Samle opplysningene utenrikstjenesten trenger: fullt navn, fødselsdato, passnummer, hvor og når personen ble arrestert, og hva han eller hun mistenkes for, så langt dere vet det. Ha et telefonnummer der dere kan nås.
Vær varsom med mellommenn som lover å ordne saken mot betaling. Utenrikstjenesten kan si noe om hvem som er lokale forsvarere, men den garanterer ikke for dem. Avtal hva en forsvarer skal gjøre og koste før noe betales, og få avtalen skriftlig.
Regn med at ting tar tid. Rettsprosessen følger landets egne frister og rutiner, og den kan være langsom. Har dere spørsmål om hva som skjer videre, er det konsulatet eller departementet som er rette instans. Norsk politi har som hovedregel ikke myndighet i et annet land.
Emil i Thailand
Emil er 27 år. Etter et slagsmål på en bar i Thailand blir han pågrepet av lokalt politi natt til lørdag. Han forstår lite av språket. Han ber om å få kontakt med den norske ambassaden, og politiet noterer det.
Moren hans, Gunn, hører ingenting fra ham og ringer Utenriksdepartementet søndag. Hun oppgir navn, fødselsdato og hvilket sted han sist var. Utenrikstjenesten forsøker å bekrefte at han er pågrepet, og ambassaden tar kontakt med politiet. Den får til et besøk og gir familien beskjed om hvor han er og hvordan han har det.
Emil får hjelp til å finne en lokal forsvarer og tolk. Ambassaden betaler ikke. Familien dekker utgiftene. Saken behandles av en thailandsk domstol etter thailandsk rett. Utenrikstjenesten kan ikke be dommeren om å frifinne ham. Blir han dømt til fengsel, kan spørsmålet om soning i Norge tas opp senere.
Kort oppsummert
- Er du arrestert i utlandet, kan norske utenriksstasjoner gi konsulær bistand etter utenrikstjenesteloven § 1, som besøk og kontakt med pårørende.
- Utenrikstjenesten kan ikke gripe inn i straffesaken og betaler som hovedregel ikke for forsvarer, bot eller kausjon.
- Be tidlig om at det norske konsulatet får beskjed, og at du får tolk.
- Landets egne regler avgjør rettighetene dine i straffesaken, og de kan være svakere enn norske.
- Dømt i utlandet kan du i noen tilfeller sone i Norge, og Norge kan i noen tilfeller også straffe forholdet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.