§ 240. Alvorlig miljøkriminalitet: forurensning og skade på vernet natur
- Alvorlig forurensning som skader eller truer livsmiljøet i et område, gir fengsel inntil 15 år.
- Skade på truede arter eller vernede områder gir fengsel inntil 6 år.
- Både forsett og grov uaktsomhet er nok.
- Vernet er fastsatt i andre lover, som naturmangfoldloven.
§ 240. Alvorlig miljøkriminalitet
- forurenser luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller
- lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i bokstav a.
- minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller
- påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2, bilandsloven § 2 og havvernloven §§ 7 eller 15.
Paragrafen tar for seg de groveste formene for miljøkriminalitet. Første ledd rammer forurensning av luft, vann eller grunn som skader livsmiljøet i et område betydelig, eller som truer med å gjøre det. Det samme gjelder den som dumper eller lagrer avfall eller andre stoffer slik at det er nærliggende fare for en slik følge. Straffen er fengsel inntil 15 år. Kravet til skyld er forsett eller grov uaktsomhet (svært skjødesløs opptreden). Andre ledd handler om natur: den som reduserer bestanden av fredede arter som er truet av utryddelse, nasjonalt eller internasjonalt, eller påfører betydelig skade på vernede områder, kan få fengsel inntil 6 år.
Eksempel: A tømmer avfall i et område, og det er nærliggende fare for at livsmiljøet der blir betydelig skadet. A kan straffes etter første ledd selv om skaden ikke har inntrådt ennå, forutsatt at det skjedde med forsett eller grov uaktsomhet.
Andre ledd bygger på vern som er fastsatt i andre lover. Vernede områder er områder vernet etter naturmangfoldloven, og eldre vernevedtak som fortsatt gjelder. Overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven sier at eldre beslutninger og enkeltvedtak står ved lag til Kongen bestemmer noe annet, og at enkelte regler også gjelder for eldre vernevedtak. Bilandsloven gjør norsk strafferett gjeldende for Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land. Havvernloven gir Kongen i statsråd myndighet til å vedta forskrift om marine verneområder, og departementet kan vedta midlertidig vern for å hindre alvorlig eller uopprettelig skade. Straffebudet viser også til vern på Svalbard og Jan Mayen. Straffelovgivningen gjelder dessuten med de begrensningene som følger av folkeretten (§ 2).
Flere nabo-paragrafer handler om farlige handlinger mot allmennheten. Allmennfarlig smittespredning (§ 238) og allmennfarlig forgiftning (§ 239) har samme øvre straff som første ledd her, fengsel inntil 15 år. Smitteoverføring (§ 237) og grov smitteoverføring (§ 237a) har lavere rammer, henholdsvis 3 og 6 år. Kulturminnekriminalitet (§ 242) rammer betydelig skade på kulturminner av stor nasjonal eller internasjonal betydning, med fengsel inntil 6 år. Forbund om alvorlig miljøkriminalitet (§ 241) er straffbart med fengsel inntil 6 år. Paragrafene § 131 om terrorhandlinger, § 196 om plikt til å avverge et straffbart forhold og § 241 viser til denne paragrafen.