§ 242. Kulturminnekriminalitet: skade på kulturminner og misbruk i krig

Paragrafen beskytter kulturminner og kulturmiljøer som har særlig nasjonal eller internasjonal betydning. Første ledd rammer den som gjør betydelig skade på slike verdier. Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet (svært skjødesløs opptreden). Strafferammen er fengsel inntil seks år. To vilkår må dermed være oppfylt samtidig: skaden må være betydelig, og stedet eller gjenstanden må ha en verdi som rekker ut over det lokale.

Andre ledd gjelder tilfeller der det pågår væpnet konflikt. Den rammer den som bruker et slikt kulturminne eller kulturmiljø til støtte for militære handlinger og på den måten skaper fare for skade. Også her kreves forsett eller grov uaktsomhet. Straffen er lavere, fengsel inntil to år. Det er nok at handlingen skaper fare; selve skaden trenger ikke ha skjedd.

Det finnes ett unntak: hvis det var tvingende nødvendig av militære grunner å bruke stedet slik, blir det ingen straff. Unntaket gjelder bare andre ledd, ikke første.

Paragrafen står blant flere bestemmelser om alvorlige forbrytelser. § 238 om allmennfarlig smittespredning, § 239 om allmennfarlig forgiftning og § 240 om alvorlig miljøkriminalitet har et tak på 15 år, mens denne paragrafen stopper på seks år for første ledd. Seks år er også taket for forbund etter § 241. Etter denne paragrafen kommer tvangsbestemmelsene, blant annet § 251 om tvang og § 253 om tvangsekteskap.

Eksempel: I en væpnet konflikt bruker en part et kulturminne av særlig nasjonal betydning til støtte for militære handlinger, og det oppstår fare for skade. Dette dekkes av andre ledd. Blir minnet i stedet forsettlig påført betydelig skade, gjelder første ledd.