§ 237. Smitteoverføring: når er det straffbart å smitte andre

Paragrafen rammer den som gir en annen en smittsom sykdom som gjør betydelig skade på kropp eller helse. Den rammer også den som bare utsetter noen for slik smittefare, uten at smitte faktisk skjer. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Grove tilfeller behandles etter § 237a.

To unntak fjerner straffansvaret. For det første gjelder ikke forbudet ved smitte gjennom seksuell omgang når den som ble smittet eller utsatt på forhånd har sagt ja. Samtykket må altså foreligge før handlingen. For det andre er det ikke straffbart når det er gjort forsvarlige tiltak mot smitte.

Fjerde ledd rammer også grov uaktsomhet, altså svært skjødesløs opptreden. Da er strafferammen bot eller fengsel inntil ett år. Den som handler forsettlig, kan derfor få tre år, mens den som er svært skjødesløs, kan få ett år.

Grov smitteoverføring i § 237a har høyere ramme, fengsel inntil seks år. Der vektlegges særlig dødsfall, smitte av to eller flere og særlig hensynsløs atferd. Allmennfarlig smittespredning i § 238 er noe annet: den rammer den som sprer smittestoffer gjennom luft, vann eller mat og skaper allmenn fare, med fengsel inntil 15 år. Overføring til en annen person hører hjemme i § 237, spredning til allmennheten i § 238.

Eksempel: En smittet person har seksuell omgang med en annen. Har den andre på forhånd sagt ja til smitterisikoen, kommer første ledd ikke til anvendelse. Har den andre ikke det, og sykdommen gir betydelig skade, kan straffansvar bli aktuelt, med mindre forsvarlige smitteverntiltak ble brukt.