§ 106. Krigsforbrytelse med forbudte stridsmetoder
- Angrep på sivile, utsulting og uforholdsmessige angrep er forbudte stridsmetoder.
- Vern gjelder også kulturminner, sykehus og ikke-forsvarte steder.
- Rammen er fengsel inntil 15 år, og inntil 30 år ved forsettlig drap av beskyttede eller grov forbrytelse.
§ 106. Krigsforbrytelse gjennom anvendelse av forbudte stridsmetoder
- retter et angrep mot sivilbefolkningen som sådan eller sivile enkeltpersoner som ikke deltar i fiendtlighetene,
- benytter utsulting av sivile som stridsmetode ved å frata, unndra eller nekte dem tilgang til mat eller gjenstander som er uunnværlige for at de skal overleve, eller i strid med folkeretten forhindrer hjelpeforsyninger,
- iverksetter et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake tap av sivile personers liv, skade på sivile personer, skade på sivile gjenstander eller skade på naturmiljøet, som vil være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel,
- anvender en beskyttet persons tilstedeværelse for å oppnå at visse steder, områder eller væpnede styrker ikke kan gjøres til gjenstand for militære operasjoner,
- retter et angrep mot byer, steder, bosettinger eller bygninger som ikke forsvares og som ikke utgjør militære mål, eller mot demilitariserte soner,
- retter et angrep mot bygninger som er viet til religion, utdanning, kunst, vitenskap eller velgjørende formål, mot historiske minnesmerker, kulturminner, sykehus og samlingssteder for syke og sårede eller mot annen sivil gjenstand som ikke utgjør militære mål,
- ved å forlede noen til å tro at de har rett til beskyttelse eller plikt til å gi beskyttelse i henhold til folkeretten og med den hensikt å svikte denne tilliten, dreper eller sårer noen som tilhører motpartens borgere eller væpnede styrker, eller
- erklærer eller truer med at det ikke vil bli vist nåde.
Paragrafen samler de forbudte måtene å føre krig på. Sentralt er angrep på sivile. Det er krigsforbrytelse å angripe sivilbefolkningen som sådan eller enkeltpersoner utenfor kampene. Utsulting av sivile som stridsmetode er også rammet, blant annet ved å hindre hjelpeforsyninger. Et angrep der en vet at tapene blant sivile eller skadene på miljøet vil stå i et misforhold til den forventede militære fordelen, er også dekket.
Andre alternativer verner bestemte mål. Det gjelder ikke-forsvarte byer og bygninger som ikke er militære mål, kulturminner og sykehus. Å bruke en beskyttet persons tilstedeværelse som skjold mot militære operasjoner er også forbudt, og det samme gjelder svik der noen lures til å tro at de er trygge etter folkeretten. Til slutt rammes den som erklærer at ingen vil bli vist nåde, eller truer med det.
Straffen er fengsel inntil 15 år. Dreper gjerningspersonen en sivil eller en annen beskyttet person med vilje, eller er forbrytelsen ellers grov, er rammen 30 år. Grovhetsvurderingen ligger i § 103 fjerde ledd annet punktum: skadepotensial, skadevirkninger og om forbrytelsen inngår i en plan eller omfattende praksis. Etter § 110 kan straffen ikke legges under minstestraffen i et vanlig straffebud som ville rammet handlingen.
Bestemmelsen står blant de fem krigsforbrytelsene fra § 103 til § 107. § 105 rammer angrep på humanitære innsatser og bruk av kjennemerker, og § 107 rammer forbudte våpen og andre stridsmidler. Sammen med § 108 om forbund og tilskynding og § 109 om overordnedes ansvar danner de en sammenhengende gruppe. Merk skillet: § 106 dreier seg om hvordan krigen føres, § 107 om hvilke midler som brukes.
- § 103Krigsforbrytelse mot person: overgrep mot beskyttede i krig
- § 110Minstestraff for folkerettsforbrytelser
- § 104Krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter
- § 105Krigsforbrytelse mot humanitære innsatser og kjennemerker
- § 107Krigsforbrytelse med forbudte stridsmidler