§ 103. Krigsforbrytelse mot person: overgrep mot beskyttede i krig
- Overgrep mot beskyttede personer i en væpnet konflikt er krigsforbrytelse.
- Beskyttet er den som ikke deltar i kampene lenger, eller som folkeretten ellers verner.
- Rammen er fengsel inntil 15 år, og inntil 30 år ved grov forbrytelse eller visse alvorlige handlinger.
- §§ 104 til 107 dekker andre former for krigsforbrytelse.
§ 103. Krigsforbrytelse mot person
- dreper en beskyttet person,
- påfører en beskyttet person stor lidelse eller betydelig skade på kropp eller helse, særlig ved tortur eller annen grusom eller umenneskelig behandling,
- gjør en beskyttet person til slave,
- utsetter en beskyttet person for voldtekt, seksuelt slaveri, tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvungen sterilisering eller annen tilsvarende grov seksuell vold,
- tar en beskyttet person som gissel,
- utskriver eller verver barn under 18 år til væpnede styrker eller bruker dem aktivt til å delta i fiendtlighetene,
- utsetter en beskyttet person for et medisinsk eller vitenskapelig eksperiment som ikke skjer i personens interesse og som medfører alvorlig fare for personens liv eller helse,
- i strid med folkeretten deporterer eller tvangsflytter en beskyttet person fra et område hvor personen lovlig oppholder seg eller ulovlig sperrer inne en beskyttet person,
- ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet person uten at personen først har fått en rettferdig rettergang i samsvar med folkeretten,
- grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved ydmykende eller nedverdigende behandling, eller
- skader en stridende som har overgitt seg eller er kampudyktig.
- overfører en del av sin egen sivilbefolkning til et okkupert område,
- tvinger en av motpartens borgere til å delta i stridshandlinger mot eget land, eller
- tvinger en beskyttet person til å tjenestegjøre i en fiendtlig makts væpnede styrker.
Krigsforbrytelse mot person rammer alvorlige overgrep mot mennesker som er beskyttet i en væpnet konflikt. Handlingene må skje i forbindelse med konflikten. Loven nevner blant annet drap, tortur, gisseltaking og bruk av barn under 18 år i væpnede styrker. Også seksuell vold, slaveri, ulovlig innesperring og nedverdigende behandling er dekket. Det samme gjelder å straffe noen uten en skikkelig rettergang og å skade en stridende som har gitt opp.
Kjernebegrepet er «beskyttet person». Det gjelder blant annet sivile og soldater som ikke lenger deltar i kampene. Definisjonen dekker også alle som folkeretten ellers gir vern. Ved internasjonal væpnet konflikt kommer tre handlinger i tillegg: å flytte egen sivilbefolkning inn i okkupert område, å tvinge motpartens borgere til å delta i kamp mot eget land, og å tvinge en beskyttet person til tjeneste i fiendens væpnede styrker.
Vanlig strafferamme er fengsel inntil 15 år. For visse handlinger i første ledd (bokstav a til e) og ellers når forbrytelsen er grov, er rammen 30 år. Ved vurderingen av om forbrytelsen er grov, teller skadepotensialet og skadevirkningene. Det teller også om forbrytelsen er del av en plan eller en omfattende utøvelse av slike forbrytelser.
Paragrafen er hovedbestemmelsen om krigsforbrytelser mot personer. De øvrige krigsforbrytelsene har egne bestemmelser: § 104 om eiendom og sivile rettigheter, § 105 om humanitære innsatser og kjennemerker, § 106 om forbudte stridsmetoder og § 107 om forbudte stridsmidler. Alle fire viser tilbake hit. § 108 rammer forbund og oppfordring, og § 109 overordnedes ansvar.
- § 101Folkemord: hva som er straffbart og hvordan medvirkning rammes
- § 102Forbrytelse mot menneskeheten: overgrep mot sivile
- § 104Krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter
- § 105Krigsforbrytelse mot humanitære innsatser og kjennemerker
- § 106Krigsforbrytelse med forbudte stridsmetoder