§ 40. Reaksjon på brudd under fengselsstraff og forvaring
- Kriminalomsorgen kan reagere på forsettlige eller uaktsomme brudd på reglene for ro, orden og disiplin.
- Reaksjoner kan blant annet være skriftlig irettesettelse eller tap av adgang til permisjon.
- Flere brudd samlet gir én felles reaksjon, og reaksjonen kan gjøres betinget.
- De strengeste reaksjonene kan ikke brukes mot innsatte under 18 år.
§ 40. Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og forvaring
- skriftlig irettesettelse,
- tap av dagpenger i en bestemt periode,
- tap av begunstigelse,
- utelukkelse fra fritidsfellesskapet eller andre aktiviteter i fritiden for et tidsrom av inntil 20 dager for brudd som utmåles i samme reaksjonssak, eller
- tap av adgang til permisjon for et tidsrom av inntil fire måneder.
§ 40 gir kriminalomsorgen hjemmel til å reagere når en innsatt med vilje eller uaktsomhet bryter reglene for ro, orden og disiplin, eller andre vilkår og forutsetninger som følger av loven - også brudd som skjer under en kortvarig utgang eller under transport regnes med. Reaksjonen kan for eksempel være en skriftlig irettesettelse eller tap av adgang til permisjon i en periode, og fengselet kan også ramme den som har bidratt til bruddet, ikke bare den som selv brøt reglene. Begår innsatte flere brudd samtidig, skal fengselet fastsette én samlet reaksjon i stedet for flere separate. En reaksjon kan gjøres betinget, slik at den bare slår inn dersom innsatte bryter reglene på nytt i en kort prøveperiode. Av helsemessige eller andre særlige grunner kan en reaksjon avbrytes eller ettergis helt eller delvis, og gjenopptas den ikke innen en fastsatt frist, faller den bort av seg selv.
For domfelte som soner utenfor fengsel, gjelder litt andre regler: skriftlig irettesettelse kan gis uten at det fører til tilbakeføring til fengsel, men blir domfelte likevel overført til fengsel som følge av bruddet, skal reaksjon bare besluttes dersom vedkommende har forsøkt å unndra seg soningen. Er det viktig for fornærmede i saken eller etterlatte å vite at domfelte unndrar seg straffegjennomføringen, skal kriminalomsorgen varsle dem så snart som mulig.
Reglene om brudd henger tett sammen med adgangen til å overføre domfelte mellom ulike gjennomføringsformer etter § 14, og med vilkårene for straff utenfor fengsel etter §§ 16 og 16 a, som begge kan aktiveres når noen bryter forutsetningene for soningen. For domfelte som soner samfunnsstraff, finnes en tilsvarende bruddregel i § 58, som også bygger på at kriminalomsorgen kan innkalle den domfelte til samtale før strengere skritt tas. Unnlater domfelte å møte etter pålegg, kan politiet hente vedkommende etter straffeprosessloven § 461. Umiddelbar utelukkelse i påvente av at et brudd avklares, reguleres for øvrig av § 39.
- § 14Overføring mellom gjennomføringsformer
- § 16Straffegjennomføring utenfor fengsel med vilkår
- § 16 aStraffegjennomføring med elektronisk kontroll
- § 58§ 58 straffegjennomføringsloven – reaksjon på brudd på samfunnsstraff
- § 461Pålegg om å møte til soning og avhenting av domfelte