§ 40. Reaksjon på brudd under fengselsstraff og forvaring

Straffegjennomføringsloven·LOV-2001-05-18-21
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 40. Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og forvaring

Kriminalomsorgen kan ilegge reaksjon etter denne bestemmelse dersom innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt reglene for ro, orden og disiplin eller forutsetninger og vilkår fastsatt i eller i medhold av denne loven. Dette omfatter brudd som er begått under midlertidig fravær fra fengsel eller under transport til og fra fengsel. Reaksjon kan også besluttes overfor den som har medvirket til brudd.
Følgende reaksjoner kan anvendes
  1. skriftlig irettesettelse,
  2. tap av dagpenger i en bestemt periode,
  3. tap av begunstigelse,
  4. utelukkelse fra fritidsfellesskapet eller andre aktiviteter i fritiden for et tidsrom av inntil 20 dager for brudd som utmåles i samme reaksjonssak, eller
  5. tap av adgang til permisjon for et tidsrom av inntil fire måneder.
Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter §§ 16 og 16 a kan, hvis ikke tilbakeføring til fengsel besluttes etter § 14 syvende ledd, gis skriftlig irettesettelse. Dersom domfelte som følge av brudd er eller vil bli overført til fengsel, skal reaksjoner bare besluttes dersom domfelte har unndratt seg gjennomføringen av straffen.
Dersom innsatte har begått flere brudd, skal kriminalomsorgen beslutte en felles reaksjon. Tap av en begunstigelse kan besluttes i tillegg til en reaksjon etter annet ledd bokstavene a, b, d og e. Alternativt kan kriminalomsorgen beslutte tap av to begunstigelser. Reaksjon skal ikke besluttes dersom innsatte som følge av bruddet er eller vil bli overført til mer restriktivt fengsel, med mindre innsatte har unndratt seg gjennomføringen.
Reaksjonen kan gjøres betinget med en prøvetid på inntil tre måneder. Dersom innsatte i prøvetiden gjør seg skyldig i nytt brudd, avbrytes prøvetiden. I disse tilfelle skal kriminalomsorgen beslutte en ny felles reaksjon.
Dersom helsemessige eller andre særlige grunner taler for det, kan en reaksjon avbrytes eller helt eller delvis ettergis. Hvis gjennomføringen av en avbrutt reaksjon ikke er iverksatt på nytt innen tre måneder, er reaksjonen ettergitt.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å etterkomme pålegg som nevnt i straffeprosessloven § 461 første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Fengselsstraff under 14 dager kan idømmes. Første punktum gjelder ikke unnlatt oppmøte til samfunnsstraff som behandles etter bestemmelsene om brudd, jf. § 58.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til at domfelte unndrar seg gjennomføringen av fengselsstraff eller forvaring, skal kriminalomsorgen så snart som mulig varsle fornærmede eller dennes etterlatte om unndragelsen.
[Reaksjonene i annet ledd og fjerde ledd annet og tredje punktum kan ikke brukes overfor innsatte under 18 år. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om mindre inngripende reaksjoner ved brudd på straffegjennomføringen for denne gruppen innsatte.]
Kilde: Lovdata — Straffegjennomføringsloven § 40
Hva betyr dette?

§ 40 gir kriminalomsorgen hjemmel til å reagere når en innsatt med vilje eller uaktsomhet bryter reglene for ro, orden og disiplin, eller andre vilkår og forutsetninger som følger av loven - også brudd som skjer under en kortvarig utgang eller under transport regnes med. Reaksjonen kan for eksempel være en skriftlig irettesettelse eller tap av adgang til permisjon i en periode, og fengselet kan også ramme den som har bidratt til bruddet, ikke bare den som selv brøt reglene. Begår innsatte flere brudd samtidig, skal fengselet fastsette én samlet reaksjon i stedet for flere separate. En reaksjon kan gjøres betinget, slik at den bare slår inn dersom innsatte bryter reglene på nytt i en kort prøveperiode. Av helsemessige eller andre særlige grunner kan en reaksjon avbrytes eller ettergis helt eller delvis, og gjenopptas den ikke innen en fastsatt frist, faller den bort av seg selv.

For domfelte som soner utenfor fengsel, gjelder litt andre regler: skriftlig irettesettelse kan gis uten at det fører til tilbakeføring til fengsel, men blir domfelte likevel overført til fengsel som følge av bruddet, skal reaksjon bare besluttes dersom vedkommende har forsøkt å unndra seg soningen. Er det viktig for fornærmede i saken eller etterlatte å vite at domfelte unndrar seg straffegjennomføringen, skal kriminalomsorgen varsle dem så snart som mulig.

Reglene om brudd henger tett sammen med adgangen til å overføre domfelte mellom ulike gjennomføringsformer etter § 14, og med vilkårene for straff utenfor fengsel etter §§ 16 og 16 a, som begge kan aktiveres når noen bryter forutsetningene for soningen. For domfelte som soner samfunnsstraff, finnes en tilsvarende bruddregel i § 58, som også bygger på at kriminalomsorgen kan innkalle den domfelte til samtale før strengere skritt tas. Unnlater domfelte å møte etter pålegg, kan politiet hente vedkommende etter straffeprosessloven § 461. Umiddelbar utelukkelse i påvente av at et brudd avklares, reguleres for øvrig av § 39.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffegjennomføringsloven →
Gratis vurdering av din sak