Kan fengselet kreve urinprøve av meg?
Ja, fengselet kan pålegge deg å avgi urinprøve for å avdekke bruk av rusmidler. Loven krever ikke at det er en konkret mistanke mot deg, og prøven tas enten under tilsyn eller etter at du har tatt av deg klærne. En positiv prøve er brudd på rusforbudet og kan gi reaksjon, og den kan gi avslag på permisjon og overføring senere. Å nekte er å bryte et pålegg, og det kan også få følger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Urinprøve i fengsel: hva loven tillater
Straffegjennomføringsloven § 29 første ledd gir kriminalomsorgen rett til å pålegge deg å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve. Formålet er å avdekke bruk av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Du kan også bli pålagt å medvirke til andre undersøkelser, så lenge de kan skje uten fare eller særlig ubehag.
Blodprøve kan bare tas av helsepersonell.
Regelen gjelder for alle som soner i fengsel, overgangsbolig, utenfor fengsel med særlige vilkår og med fotlenke. Den er altså ikke begrenset til fengsler med høyt sikkerhetsnivå.
Loven stiller ikke krav om at det må være mistanke mot akkurat deg. Fengselet kan derfor ta prøver tilfeldig, rutinemessig etter permisjon eller når de ansatte mistenker noe.
Slik blir prøven tatt
Forskriften om straffegjennomføring gir to måter å ta urinprøven på:
- du avgir prøven mens en ansatt ser på
- du tar av deg alt tøy og avgir prøven alene i et eget rom uten vann
Kravene skal hindre juks, som å fortynne prøven eller bytte den ut. De føles inngripende for mange, men det er det loven bygger på.
Prøven sendes som regel til analyse. Bruker du medisiner du har fått foreskrevet, for eksempel smertestillende eller sovemedisin, bør du si fra før prøven blir tatt. Stoffer som er lovlig foreskrevet, rammes ikke av forbudet.
Hvis prøven er positiv
Forskriften forbyr innsatte å bruke alkohol, narkotika og andre rusmidler som ikke er lovlig foreskrevet. En positiv prøve er derfor et brudd på reglene, og fengselet kan gi en reaksjon etter § 40, for eksempel tap av permisjon i en periode.
Du skal få uttale deg før reaksjonen blir gitt. Mener du at svaret er feil, si det tydelig og forklar hvorfor. Be om å få se analysesvaret og hvilke stoffer det gjelder. Har du fått medisin av helsetjenesten i fengselet, kan en bekreftelse derfra løse saken.
I tillegg til reaksjonen kan en positiv prøve få betydning senere. Når kriminalomsorgen vurderer permisjon, overføring til et åpent fengsel eller prøveløslatelse, ser den på hvordan soningen har gått. Rus er et av de forholdene som teller tyngst.
Hvis du nekter å avgi prøve
Du kan ikke tvinges fysisk til å tisse i et beger. Men forskriften sier at du skal følge pålegg fra de ansatte, og et pålegg om urinprøve er gitt med hjemmel i loven. Nekter du, bryter du reglene, og det kan gi en reaksjon på samme måte som andre brudd.
Når fengselet senere vurderer permisjon og andre søknader, kan en nektelse telle mot deg omtrent som en positiv prøve, fordi fengselet da ikke har fått avkreftet mistanken. Har du en grunn til at du ikke klarer å avgi prøve, for eksempel en medisinsk tilstand, si fra og be om en annen løsning, som en utåndingsprøve eller blodprøve tatt av helsepersonell.
Urinprøve før og etter permisjon
Etter § 36 kan fengselet sette som vilkår for permisjon at du avgir ren urin- eller utåndingsprøve før du går. Du skal også komme tilbake upåvirket, og under permisjonen skal du ikke bruke rusmidler.
Mange fengsler tar derfor prøve når du kommer tilbake. En positiv prøve da er brudd på permisjonsvilkårene og kan gi tap av permisjon i inntil fire måneder.
Mistanke om at du skjuler stoff i kroppen
§ 29 går lenger enn urinprøver. Er det sannsynlig at du skjuler rusmidler i kroppen, kan fengselet sette deg på enerom med spesialtoalett. Lege skal da uttale seg, og du skal ha jevnlig tilsyn av helsepersonell. Fengselet kan også bruke røntgen etter henvisning fra lege. Er det overveiende sannsynlig, kan helsepersonell gjøre en kroppslig undersøkelse for å få stoffet ut.
Når rusen er et problem
En positiv prøve er ikke bare en sak om regler. Mange som soner, har et rusproblem som startet lenge før dommen. Helsetjenesten i fengselet er kommunens ansvar, og du kan be om å snakke med lege eller sykepleier om rusen uten at det i seg selv er et regelbrudd.
Flere fengsler har egne avdelinger for rusmestring. Er behovet stort, kan det også være aktuelt å søke om å gjennomføre en del av straffen i en behandlingsinstitusjon etter § 12 i straffegjennomføringsloven. Rene prøver over tid styrker på sin side en senere søknad om permisjon eller overføring.
Henrik og kodeinen
Henrik (36) har vondt i ryggen og har fått et kodeinpreparat av legen i fengselet. To uker senere blir han tatt ut til en tilfeldig urinprøve. Prøven viser opioider.
Fengselet varsler en reaksjonssak. Henrik forklarer at han går på foreskrevet medisin, og ber om at helsetjenesten bekrefter det. Sykepleieren bekrefter resepten og dosen. Saken blir avsluttet uten reaksjon.
Neste gang sier Henrik fra om medisinen før prøven tas, slik at det står i rapporten fra starten.
Kort oppsummert
- Fengselet kan kreve urinprøve i fengsel uten konkret mistanke, etter § 29.
- Prøven tas under tilsyn eller etter at du har tatt av deg klærne.
- En positiv prøve kan gi reaksjon og påvirke permisjon, overføring og prøveløslatelse.
- Å nekte er brudd på et pålegg og kan også gi reaksjon.
- Si fra om medisiner du har fått foreskrevet før prøven tas.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.