§ 24. Reportasje og intervju i fengsel
- § 24 skiller mellom reportasje fra fengselet og den innsattes egen rett til å la seg intervjue.
- Tillatelse til reportasje kan gis med vilkår for ro, orden og sikkerhet.
- Ved restriksjoner etter straffeprosessloven § 186 annet ledd kreves også samtykke fra politiet.
- Den som får reportasjetillatelse eller intervjuer innsatte, kan pålegges taushetsplikt, og brudd kan straffes.
§ 24. Reportasje og intervju
§ 24 regulerer to ulike situasjoner. Første ledd gjelder reportasje fra fengselet som sådan: kriminalomsorgen kan gi journalister og andre tillatelse til å lage reportasje, og kan sette vilkår for å ivareta ro, orden og sikkerhet i fengselet. Andre ledd gjelder den enkelte innsattes rett til selv å la seg intervjue og fotografere - dette er en rettighet den innsatte har, og kriminalomsorgen skal legge praktisk til rette for den, selv om tid og sted for intervjuet kan styres av hensyn til ro, orden og sikkerhet. Er den innsatte varetektsfengslet og har fått restriksjoner besluttet med hjemmel i straffeprosessloven § 186 annet ledd, kreves også samtykke fra politiet før intervjuet kan gjennomføres. Tredje ledd åpner for at både den som får tillatelse til reportasje, og den som intervjuer en innsatt, kan pålegges taushetsplikt om sikkerhetsmessige forhold i fengselet - det er altså en mulighet kriminalomsorgen har, ikke noe som gjelder automatisk. Brudd på en slik pålagt taushetsplikt kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder, og også forsøk rammes, mens den som bare medvirker til bruddet ikke straffes.
Ordningen skiller mellom kriminalomsorgens adgang til å styre den institusjonelle mediedekningen av fengselet, og den innsattes egen rett til å uttale seg og bli fotografert. Denne retten kan ikke nektes, men kriminalomsorgen kan likevel styre de praktiske rammene - for eksempel når og hvor et intervju skal foregå - slik at det ikke går ut over sikkerheten eller den daglige driften. At taushetsplikt bare kan pålegges, og ikke gjelder automatisk, betyr at det er opp til kriminalomsorgen å vurdere i det enkelte tilfellet om det er nødvendig å beskytte sikkerhetsmessige opplysninger mot at de blir offentliggjort gjennom reportasjen eller intervjuet.
§ 24 hører hjemme blant bestemmelsene i kapittel 3 som regulerer innsattes forhold til omverdenen og til hverandre under soningen, som frigang etter § 20, fritidsaktiviteter etter § 21, lufting etter § 22 og religionsutøvelse etter § 23. Den henger også sammen med § 25 om samarbeidsorganer mellom innsatte og tilsatte, og med kontrollreglene i §§ 26 til 28 om private eiendeler og undersøkelser av personer, rom og gjenstander - bestemmelser som viser at sikkerhetshensynet gjennomsyrer hele loven, også når utgangspunktet er åpenhet utad. Kravet om politiets samtykke ved restriksjoner viser til straffeprosessloven § 186 annet ledd, som gir retten adgang til å begrense en varetektsinnsatts kontakt med omverdenen av hensyn til etterforskningen.