§ 5-10. Styrets forvaltning av statsføretaket

Paragrafen legger det overordnede ansvaret for forvaltningen av foretaket til styret. Styret skal sørge for at virksomheten er organisert på en forsvarlig måte - det er styret, og ikke daglig leder alene, som har det øverste ansvaret for hvordan foretaket er bygget opp og drives.

I praksis innebærer forvaltningsansvaret flere konkrete oppgaver. Styret skal fastsette planer og budsjett for virksomheten, og kan også vedta egne retningslinjer for hvordan driften skal skje. Videre skal styret holde seg orientert om hvordan foretakets formål blir gjennomført og om den økonomiske stillingen, og har plikt til å se til at både virksomheten, regnskapet og forvaltningen av foretakets midler blir kontrollert på en forsvarlig måte. Skulle styret finne det nødvendig, kan det sette i gang egne undersøkelser for å skaffe seg mer informasjon - og en slik undersøkelse skal settes i gang dersom bare ett av styremedlemmene krever det. Denne siste regelen gir hvert enkelt styremedlem en reell mulighet til å få saker belyst, selv om resten av styret ikke ser samme behov.

Det generelle forvaltningsansvaret i denne paragrafen må leses sammen med de mer spesifikke reglene rundt: § 5-11 setter grenser for hvilke vedtak styret kan gjøre uten å legge saken fram for departementet først, mens § 5-12 pålegger styret et særskilt tilsynsansvar overfor den daglige ledelsen. Motstykket på ledelsessiden er § 5-13, som beskriver hva daglig leder gjør i det daglige, og § 5-14, som pålegger daglig leder å rapportere til styret minst hver fjerde måned - denne rapporteringen er en av kildene styret bruker når det skal holde seg orientert etter denne paragrafen.

Tenk deg at et styremedlem er bekymret for at en bestemt del av virksomheten ikke blir fulgt godt nok opp av daglig leder. Selv om resten av styret ikke deler bekymringen, kan dette ene medlemmet kreve at styret setter i gang en undersøkelse av forholdet, og styret har da plikt til å gjøre det.