§ 53. Stansing og bording av skip i fart

Paragrafen lar tilsynsmyndigheten stanse et skip mens det er i fart og gå om bord for å undersøke det nærmere. Dette kalles bording, og undersøkelsen kalles besiktelse (fysisk kontroll av skipet). Vilkåret er at det finnes grunn til å mistenke at skipet har brutt internasjonale regler eller krav som gjelder for det etter lov eller forskrift. Terskelen er mistanke, ikke bevis. Om nødvendig kan myndigheten bruke tvang. Myndigheten er likevel bundet av folkeretten, altså de reglene Norge har forpliktet seg til overfor andre stater.

Departementet kan gi forskrifter om besiktelsen, blant annet om når den kan skje og om vilkårene for å bruke tvang. Reglene om hvilke skip loven gjelder for, står i § 3, som paragrafen selv viser til. Norske skip omfattes uansett hvor de er. Utenlandske skip omfattes, med de begrensningene folkeretten setter, i norsk territorialfarvann (havområdet nær kysten), i Norges økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan dessuten gi forskrift om at loven gjelder utenlandske skip også utenfor disse områdene, så langt folkeretten tillater det.

Stansing og bording er ett av flere tiltak i kapittel 8 om forvaltningstiltak. Pålegg etter § 49 gjelder krav som ikke er oppfylt. Ved siden av står tvangsmulkt (§ 50), tilbaketrekking av sertifikater (§ 51), tvangstiltak overfor skip (§ 52) og nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandske skip (§ 54). Det som kjennetegner § 53, er at skipet kan stanses mens det er i fart, og at tiltaket bygger på mistanke og skal avklare forholdet, ikke på et allerede fastslått brudd. Også § 67, om brudd på plikten til å følge tilsynsmyndighetens vedtak, viser til denne bestemmelsen.

Eksempel: Tilsynsmyndigheten har grunn til å mistenke at et skip i fart bryter krav som gjelder for det. Myndigheten kan da stanse skipet og gå om bord for å undersøke forholdet, innenfor de grensene folkeretten setter.