§ 50. Tvangsmulkt mot rederiet
- Tvangsmulkt kan vedtas når et pålegg etter § 49 ikke er oppfylt innen fristen.
- Vedtaket må gi en ny frist, og mulkten løper først etter den.
- Mulkten kan være et engangsbeløp eller løpende, og den går til statskassen.
- Størrelsen bestemmes blant annet ut fra hva pålegget skal beskytte og hva det koster å oppfylle.
§ 50. Tvangsmulkt
Tvangsmulkt er et press for å få noen til å gjøre det de er pålagt. Paragrafen kommer inn når rederiet, eller eventuelt arbeidsgiveren, har fått et pålegg om tiltak etter § 49 og ikke har oppfylt det innen fristen. Tilsynsmyndigheten kan da vedta mulkt for å sikre at pålegget blir fulgt.
Vedtaket om mulkt må sette en ny frist. Mulkten begynner først å løpe hvis pålegget fortsatt ikke er oppfylt når den nye fristen er ute. Rederiet får dermed en ny sjanse etter at vedtaket er truffet. Mulkten kan settes som ett engangsbeløp eller som en løpende mulkt, altså et beløp som påløper over tid. Ved utmålingen ser tilsynsmyndigheten blant annet på hva slags verdier pålegget skal beskytte, som sikkerhet, miljø og arbeidsmiljø, og hva det vil koste å oppfylle det. Pengene går til statskassen.
Tvangsmulkt er ett av flere virkemidler etter et brutt pålegg. § 49 sier at et pålegg som ikke følges innen fristen, kan møtes med tiltak etter § 50 til § 54. Ved siden av mulkten kan tilsynsmyndigheten etter § 51 trekke tilbake sertifikater hvis pålegget ikke følges eller gebyrer ikke betales i tide. Etter § 52 kan skip nektes å forlate havn eller beordres til en havn, og andre nødvendige tiltak kan fastsettes. § 53 gir adgang til å stanse og borde skip i fart ved mistanke om regelbrudd, og § 54 lar et utenlandsk skip nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om mulkten, blant annet om størrelse og varighet.
Eksempel: Rederiet har fått et pålegg og ikke oppfylt det innen fristen. Tilsynsmyndigheten vedtar tvangsmulkt og setter en ny frist. Oppfyller rederiet pålegget innen den nye fristen, begynner ikke mulkten å løpe.