§ 41. Hvem som er tilsynsmyndighet etter skipssikkerhetsloven

Paragrafen svarer på hvem som fører tilsyn etter loven. Første ledd overlater det til Kongen (regjeringen i statsråd) å bestemme hvilken myndighet som skal ha tilsynsoppgaven. Loven peker altså ikke selv ut noe bestemt organ.

Andre og tredje ledd handler om klasseselskap (selskaper som kontrollerer skip mot faglige og tekniske standarder). Departementet har adgang til å avtale med ett eller flere slike selskap at tilsynsmyndigheten overlates til dem. Avtalen skal si hvor mye som overlates, og på hvilke vilkår. Departementet kan også gi forskrift om kravene til anerkjente klasseselskap.

Fjerde ledd går lenger. Ved forskrift eller avtale kan departementet la private aktører eller utenlandske og internasjonale myndigheter overta tilsyn eller tilsynsmyndighet. Det gjelder bare enkelte tilfeller eller avgrensede felt, og ikke tilsynet som helhet.

Resten av kapitlet om tilsyn bygger på denne paragrafen. § 41a gir EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen myndighet til å ilegge foretak økonomiske reaksjoner etter en EU-forordning om klasseselskap og skipsinspeksjon. § 42 gjelder tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, § 43 tilsyn med norske skip og § 44 tilsyn med utenlandske skip. Etter § 45 skal blant andre rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren medvirke til tilsynet, og § 46 pålegger rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren å bistå utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. § 47 gjelder rederiets meldeplikt til tilsynsmyndigheten, og § 48 lar tilsynsmyndigheten kreve utgiftene dekket gjennom gebyr.

Eksempel: Departementet inngår en avtale med et klasseselskap. Avtalen sier hva selskapet kan gjøre på vegne av myndighetene, og på hvilke vilkår. Det er rammen loven setter, uten å si noe om hvilke oppgaver som konkret overlates.