§ 4. Hvem er rederiet etter skipssikkerhetsloven

Skipssikkerhetsloven·LOV-2007-02-16-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4. Rederiet

Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap.
Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven.
Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer.
Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som «rederi» etter reglene i første til tredje ledd.
Kilde: Lovdata — Skipssikkerhetsloven § 4
Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hvem som er «rederiet» etter loven. Det er viktig fordi flere plikter i loven ligger hos rederiet. Rederiet har for eksempel en overordnet plikt til å påse at bygging og drift skjer i tråd med regelverket (§ 6), og det skal bygge opp et sikkerhetsstyringssystem (§ 7). Definisjonen avgjør dermed hvem disse pliktene treffer.

Hovedregelen står i første ledd. Rederiet er selskapet som er ført opp som driftsansvarlig i skipets sikkerhetsstyringssertifikat (et sertifikat knyttet til kravet om sikkerhetsstyringssystem i § 7). Dermed følger rederibegrepet det som står i sertifikatet, ikke hvem som eier skipet.

Andre ledd er reserveregelen, og den gir eieren rollen som rederi. Det skjer i tre situasjoner: skipet trenger ikke sikkerhetsstyringssertifikat, sertifikatet er ugyldig, eller det er trukket tilbake. For et registrert skip er eieren den som er registrert som eier. Andre ledd har også en regel om dokumentasjon: har eieren sendt inn opplysninger etter § 5 etter at den driftsansvarlige eller byggeansvarlige har sagt ja, skal «vedkommende» regnes som rederi. Ordlyden peker ikke ut personen tydelig, men det ligger nær å lese det som den som har samtykket. Paragraf 5 gjelder plikten til å opplyse om hvem som har driftsansvaret når eieren overlater driften til en annen.

Tredje ledd sier at reserveregelen også brukes når selskapet som er oppgitt i sertifikatet, ikke eksisterer. Fjerde ledd lar departementet gi forskrifter om hvem som skal regnes som rederi etter de tre første leddene.

Rederiet møter oss igjen i flere paragrafer i nærheten. Etter § 7 skal rederiet gi skipsføreren og andre om bord anledning til å medvirke i sikkerhetsstyringssystemet, og etter § 8 har skipsføreren en tilsvarende medvirkningsplikt. Paragrafene 69 om fellesbestemmelser og 72 om ikrafttredelse viser begge til § 4. Eksempel: Eieren av et skip og det driftsansvarlige selskapet er ikke den samme. Da er det selskapet i sertifikatet som er rederi. Blir sertifikatet trukket tilbake, går rederirollen i stedet til eieren.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skipssikkerhetsloven →
Gratis vurdering av din sak