§ 7. Sikkerhetsstyringssystem: rederiets plikt

Paragrafen er kjernen i lovens system for sikkerhetsstyring. Rederiet skal ha et system som gjør det mulig å kartlegge og styre risiko, og som sikrer at kravene i lov og i selve systemet følges. Systemet må kunne dokumenteres og etterprøves (verifiseres). Det skal virke både i selve rederiet og om bord på hvert skip. Omfanget skal passe til rederiet og aktiviteten det driver. Kravet er altså ikke en standardmal, men skal måles mot rederiets egen virksomhet.

Rederiet skal også sørge for at skipsføreren og andre om bord kan delta når systemet lages, tas i bruk og forbedres. Det er en plikt for rederiet å legge forholdene til rette. Motstykket står i § 8: skipsføreren skal selv delta i arbeidet og bidra til at systemet følges om bord og virker etter sin hensikt.

Departementet kan gi forskrifter om systemet. De kan blant annet regulere innhold, omfang og dokumentasjon, og hvilke bevis som skal utstedes: sertifikater for skip og godkjenningsbevis for rederier. Forskriftene kan også gjøre unntak for visse skip og tilpasse reglene til EØS-avtalen. Sertifikatet betyr noe utover selve systemet: det avgjør etter § 4 hvem som regnes som rederi.

Rederiet er definert i § 4 som selskapet som står oppført som driftsansvarlig i sikkerhetsstyringssertifikatet. Eieren som overlater driften til andre, skal etter § 5 opplyse hvem som er driftsansvarlig. § 6 gir rederiet en overordnet plikt til å påse at bygging og drift følger loven, og at skipsføreren og mannskapet følger regelverket. Brudd på rederiets plikter om sikkerhetsstyringssystem har en egen straffebestemmelse i § 58, og § 42 gjelder tilsyn med systemet.