§ 31. Forbud mot forurensning fra skip
- Forurensning fra skip er forbudt, med mindre lov eller forskrift sier noe annet.
- Unntak finnes for nødsituasjoner og skade på skipet, med vilkår.
- Forurensning som bare skyldes leting og utvinning under havbunnen er utenfor kapitlet.
- Departementet kan fastsette hva begrepene betyr.
§ 31. Forbud mot forurensning
- ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller
- ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet.
- skadelige stoffer, herunder organismer,
- utslipp,
- dumping,
- forbrenning.
Paragrafen er grunnregelen i kapitlet om miljømessig sikkerhet: skip skal ikke forurense det ytre miljø (naturen og omgivelsene utenfor skipet). Forbudet gjelder utslipp og dumping fra skipet, og det gjelder forbrenning av skadelige stoffer. Det favner også annen forurensning som følger av driften. Forbudet er likevel ikke helt absolutt, fordi det gjelder «med mindre annet fremgår» av lov eller forskrift.
Andre ledd gir to unntak fra forbudet mot utslipp og dumping. Det første gjelder når utslippet eller dumpingen er nødvendig for skipets sikkerhet, for helsen til dem om bord eller for å redde liv. Det andre gjelder utslipp som skyldes skade på skipet, men bare hvis en har gjort det som med rimelighet kan kreves både før og etter uhellet. Unntakene nevner bare utslipp og dumping, ikke forbrenning.
Tredje ledd trekker en grense mot annen virksomhet. Kapitlet og forskriftene under det gjelder ikke forurensning som bare kommer fra leting etter og uttak av naturressurser under havbunnen. Ordet «utelukkende» står i loven. Det tyder på at unntaket er snevert: kommer forurensningen også fra noe annet, gjelder det neppe.
Fjerde ledd lar departementet fastsette i forskrift hvordan blant annet «skadelige stoffer» og «utslipp» skal forstås. Begrepene i forbudet er derfor ikke ferdig definert i selve loven, og innholdet kan fylles ut senere.
Resten av kapitlet bygger på dette forbudet. Paragraf 32 krever at skipet er planlagt, bygget og utstyrt for å unngå forurensning, og § 33 krever at driften legges opp på samme måte. Begge viser tilbake til § 31. Videre gjelder § 34 beredskap, varsling og rapportering, § 35 levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg i land og § 36 skip som tas endelig ut av drift. Skipsføreren har egne plikter i § 37, og andre om bord har plikter i § 38. Titlene på § 65 og § 66 viser at brudd på pliktene til skipsføreren og de andre om bord om miljømessig sikkerhet er regulert i egne paragrafer.
Eksempel: Skipsføreren må dumpe noe for å redde liv. Da gjelder ikke forbudet mot dumping, fordi andre ledd åpner for det. Har derimot skipet vanlig drift og slipper ut skadelig stoff uten at noe unntak passer, er utslippet forbudt.